Tre typer gjeldsordning: utenrettslig, frivillig og tvungen

En utenrettslig avtale inngår du selv med kreditorene, og den binder bare dem som sier ja. Frivillig og tvungen gjeldsordning skjer etter gjeldsordningsloven via namsfogden: Den frivillige vedtas av kreditorene, den tvungne stadfestes av tingretten.

Ordet «gjeldsordning» brukes om tre forskjellige ting, og forskjellen er stor i praksis. En utenrettslig gjeldsordning er en avtale du inngår direkte med kreditorene, uten namsfogden og uten loven i ryggen; hver kreditor bestemmer selv om den vil være med. En frivillig gjeldsordning og en tvungen gjeldsordning er begge gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven. De starter på samme måte – med en søknad til namsfogden og åpning av gjeldsforhandling – men ender ulikt: Den frivillige blir vedtatt når alle kreditorene har godtatt forslaget (eller latt være å protestere innen fristen). Den tvungne blir stadfestet av tingretten når minst én kreditor har sagt nei. Under finner du en stor sammenligningstabell og en forklaring av hver form.

Ordet «frivillig» skaper ofte forvirring. Det handler om kreditorene: En frivillig gjeldsordning er frivillig for kreditorene fordi de godtar den. En tvungen gjeldsordning er tvungen for kreditorene fordi retten pålegger dem den. For deg som skyldner er alle tre formene noe du selv tar initiativ til.

Sammenligning: de tre formene side om side

Tabellen er en forenkling. Detaljene står i gjennomgangen under og i de egne artiklene om hver form.

Utenrettslig gjeldsordning: en avtale utenfor loven

En utenrettslig gjeldsordning er en vanlig avtale. Du – gjerne med hjelp fra økonomi- og gjeldsrådgiveren på Nav-kontoret – lager en oversikt over gjelden og betalingsevnen og sender alle kreditorene et forslag. Det kan gå ut på en nedbetalingsplan, rentestopp, et engangsoppgjør eller at en del av gjelden strykes etter noen år med betaling.

Gjeldsordningsloven regulerer ikke slike avtaler, med to unntak: Kommunen skal «så langt det er mulig» bistå en skyldner som forsøker å få til en utenrettslig ordning (§ 1-5), og har du i lengre tid oppfylt en utenrettslig ordning, er det et moment for kortere periode dersom du senere får tvungen gjeldsordning (§ 5-2 andre ledd bokstav c).

Styrken er at det går raskt, at det ikke registreres noen gjeldsordning i Løsøreregisteret, og at du og kreditorene står fritt til å finne løsninger. Svakheten er at hver kreditor bestemmer selv. Én kreditor som holder ut, kan velte hele planen, og en kreditor som ikke svarer, har ikke sagt ja. Du har heller ikke noe lovbestemt vern mens forhandlingene pågår; kreditorene kan i prinsippet fortsette innkrevingen.

Før 1. januar 2025 måtte du som hovedregel ha forsøkt en utenrettslig ordning før du kunne søke gjeldsordning etter loven. Det kravet er opphevet. I dag velger du fritt hvilken vei du tar først. Hvorfor kravet forsvant, er forklart i artikkelen om at kravet om egenforsøk er opphevet.

Felles start for frivillig og tvungen: søknaden og åpningen

Både frivillig og tvungen gjeldsordning begynner med en søknad til namsfogden – kontoret som het namsmannen fram til 1. juli 2026 – i kommunen der du bor. Namsfogden kontrollerer opplysningene, kan be om dokumentasjon og pålegge salg av eiendeler, og avslår søknaden hvis vilkårene klart ikke er oppfylt (§§ 2-3, 2-5 og 2-6).

Er vilkårene oppfylt, åpnes gjeldsforhandling. Etter loven er det tingretten som åpner, men namsfogden kan gjøre det når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt (§ 3-1). Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, og kreditorene har seks uker på å melde kravene sine. Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke allerede er kjent og ikke meldes i tide, faller bort når gjeldsordning er fastsatt (§ 3-2 tredje ledd). Hvordan seksukersfristen virker, har vi forklart i en egen artikkel.

Fra åpningen løper en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder med betalingsutsettelse (§ 3-4). Kreditorene kan ikke kreve eller motta betaling, ta utlegg eller rette krav mot kausjonisten. Renter påløper, men forfaller ikke. Et utleggstrekk blir avløst av sikringstrekk. Til gjengjeld har du plikter: Du skal sette av inntekt over nødvendig underhold, og du kan ikke selge eller pantsette eiendeler eller ta opp ny gjeld uten namsfogdens samtykke (§ 3-5). Hele forløpet er beskrevet i åpning av gjeldsforhandling.

Frivillig gjeldsordning: kreditorene vedtar forslaget

Etter at fristen for å melde krav har gått ut, lages et forslag til gjeldsordning (§ 4-1). I praksis hjelper namsfogden deg med det. Forslaget skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av betalingsevnen, angi et fast beløp per termin og normalt gjelde i fem år regnet fra åpningen (§ 4-2). Det skal også følge lovens regler om hva du kan beholde av inntekt, bolig og eiendeler, og om hvordan pengene fordeles mellom kreditorene (§§ 4-3 til 4-10).

Namsfogden sender forslaget til alle kjente kreditorer og eventuelle medskyldnere. Fristen for å svare bør være tre uker. Loven sier:

«Et forslag til gjeldsordning er vedtatt når det er godtatt av samtlige fordringshavere som berøres. Fordringshavere som har krav på annet enn bøter og som er varslet etter første ledd, anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke innen fristen i første ledd har motsatt seg det.»

Det er altså ingen flertallsregel. Én kreditor som sier nei, hindrer en frivillig ordning. Men loven sier også at en kreditor ikke skal motsette seg forslaget «uten grunn», og at den må oppgi grunnen (§ 4-12 andre ledd). Offentlige kreditorer – som Skatteetaten – kan godta forslag for andre krav enn bøter uten hinder av andre regler (§ 4-12 tredje ledd).

En frivillig gjeldsordning blir vedtatt, ikke «stadfestet». Ordet stadfestelse brukes om tingrettens avgjørelse i tvungne ordninger. Detaljene om forslaget, fristen og hva som skjer etterpå, står i artikkelen om frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Tvungen gjeldsordning: tingretten bestemmer

Sier en kreditor nei, kan du selv begjære tvungen gjeldsordning. Kreditorene kan ikke begjære det. Fristen er streng: Begjæringen «må være namsfogden i hende før utløpet av gjeldsforhandlingsperioden», og namsfogden sender den straks til retten (§ 5-1 andre ledd). Når begjæringen kommer i tide, forlenges perioden med to måneder. Samlet kan en gjeldsforhandlingsperiode aldri bli lengre enn ett år.

Tingretten prøver forslaget foreløpig og innkaller deg og kreditorene til et rettsmøte, der kreditorene også kan uttale seg skriftlig (§ 5-3). Retten skal stadfeste ordningen når vilkårene er oppfylt, men skal nekte hvis den vil virke støtende, hvis det er saksbehandlingsfeil som ikke er rettet, eller hvis så mange krav er omstridt at forslaget ikke kan vurderes (§ 5-4). En kjennelse som nekter stadfestelse, kan bare ankes av deg som skyldner.

En tvungen ordning har noen egne innholdsregler (§ 5-2). Perioden skal være fem år, men kan bli kortere – for eksempel når en normal periode vil være særlig belastende på grunn av alder eller helse, når kausjonsansvar er en vesentlig del av gjelden, eller når du lenge har fulgt en utenrettslig avtale. Den kan bli lengre ved stor studiegjeld eller når du beholder en bolig med lav belåning. Over åtte år bare i helt særegne tilfeller, og aldri over ti år. Har du oppfylt ordningen, er du fri for annen gjeld som omfattes, enn pantegjeld innenfor verdien av det du beholder.

Hva skjer med betalingsanmerkninger og kredittverdighet?

Etter loven: Både åpning av gjeldsforhandling og gjeldsordninger registreres i Løsøreregisteret (§ 7-1). Kredittopplysningsforetak kan bruke opplysningen om åpningen i høyst ett år, og opplysningen om en registrert gjeldsordning så lenge ordningen varer (kredittopplysningsloven § 23). Etter at perioden er over, skal opplysningene i Løsøreregisteret bare brukes av namsmyndighetene til å se om du har hatt gjeldsordning før.

Utenrettslig: Avtalen registreres ikke noe sted. Men betalingsanmerkninger du allerede har, forsvinner ikke av seg selv. Når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven § 24). Sørg derfor for at avtalen sier tydelig at kravet regnes som oppgjort når du har betalt det avtalte.

Ett eksempel, tre utfall

Tenk deg en skyldner med 800 000 kroner i usikret gjeld fordelt på fem kreditorer, og 4 000 kroner i måneden til overs etter livsopphold og boutgifter. Over fem år blir det 240 000 kroner – om lag 30 prosent av gjelden. Forslaget er det samme i alle tre sporene: 4 000 kroner i måneden i fem år, fordelt forholdsmessig, og at resten faller bort til slutt.

• Utenrettslig: Fire kreditorer sier ja. Den femte, som har 240 000 kroner av gjelden, svarer ikke. Da har den ikke sagt ja, og den kan fortsette innkrevingen – kanskje med utleggstrekk i lønna. Planen faller i praksis sammen, fordi pengene som skulle til de fire andre, går med til trekket.
• Frivillig etter loven: Samme forslag sendes ut av namsfogden med tre ukers frist. Den femte kreditoren svarer heller ikke nå. Da regnes den som enig, og ordningen er vedtatt.
• Tvungen: Den femte kreditoren protesterer i stedet, uten å kunne vise til noe som gjør forslaget urimelig. Skyldneren begjærer tvungen ordning før fristen går ut, og tingretten stadfester forslaget. Kreditoren er bundet, selv om den sa nei.

Eksemplet viser hvorfor taushetsregelen og muligheten for tvang er de to viktigste forskjellene mellom sporene. Det viser også hvorfor en utenrettslig avtale fungerer best når kreditorene er få og samarbeidsvillige.

Hvilken form passer for deg?

Det finnes ingen fasit, men noen tommelfingerregler følger av hvordan reglene er bygget opp:

• Få kreditorer, noe betalingsevne og samarbeidsvillige kreditorer: En utenrettslig avtale kan være raskest og gir ingen registrering.
• Mange kreditorer, eller én som nekter alt: En gjeldsordning etter loven gir deg betalingsutsettelse, seksukersfrist for kravene og muligheten for tvungen løsning.
• Utlegg eller trekk i lønna: Åpning av gjeldsforhandling stopper nye utlegg, og nylig utleggspant kan falle bort. Det har ikke en utenrettslig avtale.
• Usikkert om du oppfyller vilkårene: Snakk med Nav-kontoret eller ring 55 55 33 39 før du søker. Den eldre artikkelen om å være varig ute av stand til å betale forklarer hovedvilkåret.

De tre formene utelukker ikke hverandre. Mange forsøker først en avtale med kreditorene, og søker gjeldsordning hvis det ikke fører fram. Og en søknad til namsfogden ender ofte med en frivillig ordning; den tvungne er sikkerhetsnettet når én kreditor står i veien. Vil du teste om du kan oppfylle vilkårene, kan du bruke verktøyet Kan jeg få gjeldsordning?.