Kommersielle gjeldshjelpere: hva de kan, hva de ikke kan, og de gratis alternativene

Betalte gjeldshjelpere gjør i hovedsak det samme som kommunens gratis økonomiske rådgivning: lager oversikt, budsjett og forslag til kreditorene. Ingen av dem kan slette betalingsanmerkninger, garantere gjeldsordning eller tvinge kreditorer til å godta noe.

Det finnes mange firmaer som tilbyr å «ordne gjelden din» mot betaling. Noen gjør en ryddig jobb, andre tar godt betalt for lite. Det viktigste å vite er dette: Alt en kommersiell gjeldshjelper kan gjøre for en vanlig privatperson – skaffe oversikt, sette opp budsjett, skrive til kreditorene og hjelpe med søknad om gjeldsordning – får du gratis gjennom kommunen og Nav. Og det de ofte lover mest av, kan ingen levere: slette betalingsanmerkninger, garantere gjeldsordning eller få kreditorer til å stryke gjelden.

Her er hva du bør sjekke før du betaler noen, hvilke løfter som er varselsignaler, og hvor de gratis alternativene finnes.

Hvem som helst kan kalle seg gjeldsrådgiver

«Gjeldsrådgiver», «gjeldshjelper» og «gjeldsforhandler» er ikke beskyttede titler. Det kreves verken utdanning, bevilling eller godkjenning. Utgangspunktet står i advokatloven:

«Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre annet er fastsatt i lov, eller det er nedlagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 15 fjerde ledd eller § 70 første ledd.»

Det betyr at en kommersiell gjeldshjelper normalt ikke gjør noe ulovlig ved å ta betalt. Men det betyr også at ingen har kontrollert kunnskapene deres, og at det ikke finnes et eget klageorgan for slike tjenester. Advokater er noe annet: Tittelen krever advokatbevilling, og advokater er underlagt egne regler og tilsyn.

Inkassoforetak trenger bevilling for å kreve inn gjeld på vegne av andre. Det er kreditorsiden. Den som hjelper skyldneren, trenger ingen bevilling.

Hva en betalt gjeldshjelper faktisk kan gjøre

• Hente inn oversikt over gjelden fra gjeldsregistrene, inkassoforetak og Skatteetaten.
• Sette opp budsjett og regne ut hva du kan betale.
• Skrive til kreditorene og foreslå avdragsordning, rentestopp eller engangsoppgjør.
• Fylle ut søknad om gjeldsordning til namsfogden.

Alt dette er lovlig, og det kan være nyttig. Men ingen av punktene krever noe som kommunens rådgiver ikke også kan gjøre. Det eneste som virkelig skiller, er når du trenger en rettslig vurdering eller en som kan føre saken din i retten. Da er det en advokat – eventuelt med fri rettshjelp – du trenger, ikke en gjeldshjelper.

Løfter som ikke kan holdes

Varselsignaler

Det siste punktet er alvorlig. Uriktige opplysninger til namsfogden av vesentlig betydning gjør at gjeldsforhandling skal nektes (gjeldsordningsloven § 1-4 første ledd), og skjulte midler kan føre til at en gjeldsordning oppheves for uredelighet (§ 6-2 tredje ledd). Å skjule formuesgoder for kreditorene kan dessuten være straffbart etter straffeloven kapittel 31 om kreditorvern – og § 410 rammer også den som hjelper til.

Dine rettigheter som kunde

Kjøper du en tjeneste som forbruker, gjelder forskrift om prisopplysninger for varer og tjenester. Den næringsdrivende skal opplyse om «de fullstendige prisene» på tjenestene, eller hvordan prisen beregnes hvis det ikke er praktisk mulig (§ 10). Og:

• Skriftlig pristilbud: Ber du om det, skal du få et skriftlig pristilbud før avtalen inngås, og du skal straks få beskjed hvis prisen vil øke underveis (§ 12).
• Spesifisert regning: Når tjenesten er utført, skal regningen være så utfyllende at du kan kontrollere hva som er levert og beregnet (§ 13).
• Angrerett: Inngår du avtalen på telefon, nett eller utenfor firmaets lokaler, har du som hovedregel 14 dagers angrerett fra avtalen ble inngått (angrerettloven §§ 1, 20 og 21). Angreretten kan falle bort for en tjeneste som er levert fullt ut, hvis du uttrykkelig har samtykket til at levering starter og erkjent at angreretten går tapt (§ 22 bokstav c). Les derfor nøye hva du krysser av for.

Nekter noen å gi deg prisen skriftlig før du signerer, er det et godt nok svar i seg selv. Har du en tvist om en tjeneste du har kjøpt, kan Forbrukerrådet gi deg råd om klagen.

Spesielt hvis du søker gjeldsordning

Det koster ingenting å søke gjeldsordning. Søknaden sendes til namsfogden per post eller leveres på kontoret, og namsfogden har plikt til å veilede deg gjennom forhandlingene, forslaget og en eventuell begjæring om tvungen gjeldsordning (gjeldsordningsloven § 2-2). Namsfogden kan også oppnevne en medhjelper som skal veilede deg (§ 2-4).

Har gjeldsforhandling først blitt åpnet, skal inntekt over det du trenger til underhold, settes av til kreditorene, og du kan ikke stifte ny gjeld uten namsfogdens samtykke (§ 3-5). En regning fra en gjeldshjelper i den perioden er altså ikke noe du fritt kan betale av pengene som skal til kreditorene. Det betyr også at du bør tenke deg om før du binder deg til et månedlig honorar rett før du søker.

Hvordan søknaden fungerer, står i den eldre artikkelen om søknadsprosessen for gjeldsordning, og du kan teste situasjonen din i Kan jeg få gjeldsordning?.

De gratis alternativene

Kontaktinformasjon til kommunal rådgivning, namsfogden og rettshjelpstilbud finner du i kontaktregisteret. Hva den gratis rådgivningen faktisk omfatter, er forklart i gratis gjeldsrådgivning i kommunen og Nav.

Når kan det være verdt å betale?

Det kan være god grunn til å betale for juridisk hjelp når saken er komplisert: tvist om et krav, en tvangssalgssak, gjeld fra næringsvirksomhet eller en anke i tingretten. Da bør du bruke en advokat og be om pris skriftlig. Sjekk først om du har rett til fri rettshjelp, og les vilkårene i forsikringene dine – noen forsikringer har rettshjelpsdekning.

Den eldre artikkelen vår om alternativer til en offentlig gjeldsrådgiver beskriver hvorfor noen velger private aktører. Vil du lese mer om hvordan du kjenner igjen useriøse aktører, har søsternettstedet vårt Gjeldsproblemer.net en egen gjennomgang av useriøse gjeldshjelpere.