Hvorfor banken sier nei: utlånsforskriften forklart

Banken sier som regel nei fordi utlånsforskriften og avslagsplikten i finansavtaleloven stopper lånet: for mye gjeld i forhold til inntekten, for lite margin i stresstesten eller for lite egenkapital i boligen.

Når banken avslår en søknad om lån eller refinansiering, er det sjelden et spørsmål om sympati. Bankene er bundet av to regelsett: utlånsforskriften, som setter faste tak for gjeld, belåning og nedbetaling, og finansavtaleloven, som forbyr banken å låne ut penger når det ikke er sannsynlig at du klarer å betale tilbake. Er du over ett av takene, må banken i utgangspunktet si nei – selv om det nye lånet ville vært billigere enn det du har i dag. Banken trenger heller ikke forklare hvorfor.

Under går vi gjennom de fire tallene banken ser på, hvordan du kan regne på din egen søknad, og hva som er realistisk å gjøre etter et avslag.

To regelsett bestemmer svaret

Finansavtaleloven av 2020 (i kraft 1. januar 2023) pålegger banken å gjøre «en grundig vurdering av kundens kredittevne» før den gir lån eller øker en ramme (§ 5-2). Deretter kommer selve sperren – det som ofte omtales som avslagsplikten:

«Kredittyteren kan inngå kredittavtale med en kunde som er forbruker, bare dersom det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene på den måten som kreves etter de tilbudte vilkårene.»

Du kan ha hørt at banken skal «fraråde» lån. Det var en regel i den gamle loven fra 1999. I dag er det altså ikke nok at banken advarer deg – den har ikke lov til å gi lånet. Loven sier også at verdien av en bolig du stiller som sikkerhet, ikke alene kan begrunne at du har god nok kredittevne (§ 5-4 annet ledd). At boligen er verdt mye, hjelper derfor lite hvis inntekten ikke bærer lånet.

Utlånsforskriften (forskrift 9. desember 2020 nr. 2648) er mer mekanisk. Den erstattet de gamle boliglåns- og forbrukslånsforskriftene fra 1. januar 2021 og ble videreført uten utløpsdato fra 31. desember 2024, da belåningsgrensen ble hevet til 90 prosent. Den gjelder finansforetak som låner ut til forbrukere – også utenlandske banker som driver virksomhet i Norge.

De fire tallene banken sjekker

1. Gjeldsgraden – fem ganger inntekten

Banken skal ikke gi lån hvis din samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekten. Inntekten er personinntekten slik skatteloven definerer den (i praksis lønn, pensjon og trygd før skatt), eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefri inntekt kan regnes med hvis den er dokumenterbar og stabil over tid (§ 6).

Det er samlet gjeld som teller – boliglån, billån, studielån, forbrukslån og kredittkort hos alle långivere. Banken ser den usikrede delen i gjeldsregistrene, og spør deg om resten.

2. Stresstesten – tåler du høyere rente?

Dette er regelen flest misforstår. Forskriften sier ordrett at banken ikke skal gi lån hvis du ikke vil ha nok til «normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens samlede gjeld, men slik at finansforetaket uansett skal legge til grunn en rente på minst 7 prosent» (§ 5). Det er altså ikke «7 prosent» og ikke «5 prosentpoeng», men det høyeste av dagens rente pluss 3 og 7 prosent.

To detaljer gjør testen strengere enn mange tror. For det første gjelder den all gjeld – også den du ikke søker om å endre. For det andre regnes rammekreditter – kredittkort, kontokreditt, rammelån – som fullt utnyttet, selv om saldoen er null.

3. Belåningsgraden – egenkapitalen i boligen

Et nedbetalingslån med pant i bolig kan ikke overstige 90 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag, som ikke kan være høyere enn en forsiktig vurdert markedsverdi. Alle lån med pant i boligen regnes med, også fellesgjeld i borettslag og sameier (§ 7). Banken kan supplere med tilleggssikkerhet, for eksempel pant i en annen eiendom eller kausjon (§ 8).

4. Nedbetalingskravene

Forbrukslån skal ha månedlig nedbetaling som gjør at lånet er nedbetalt innen 5 år (§ 13). Ved boliglån over 60 prosent av boligverdien kreves avdrag på minst det laveste av 2,5 prosent av lånet i året og annuitet over 30 år (§ 9). Banken kan likevel gi deg avdragsutsettelse hvis noe midlertidig svekker betalingsevnen underveis – men det er ingen rettighet, det må avtales. Hvordan du spør om det, står i artikkelen om betalingsutsettelse og avdragsfrihet.

Et regneeksempel: hvorfor «billigere lån» får nei

Tenk deg en enslig med 520 000 kroner i årsinntekt. Hun har et boliglån på 2 200 000 kroner, forbrukslån og kredittkortgjeld på til sammen 450 000 kroner, og i tillegg et kredittkort med ubrukt ramme på 50 000 kroner. Hun søker om å flytte forbrukslånene inn i boliglånet, der renten er langt lavere.

Selv om refinansieringen ville senket de månedlige utgiftene hennes, er hun allerede over gjeldsgraden. Banken kan da i utgangspunktet ikke innvilge et nytt eller større lån.

Her kommer refinansieringsunntakene inn. Et boliglån kan erstattes med et nytt som bryter kravene, men bare hvis det nye lånet ikke er større enn det gamle, har pant i samme bolig eller ikke høyere belåningsgrad, ikke har lengre løpetid og har minst like strenge avdragskrav (§ 10). Å bake forbruksgjeld inn i boliglånet øker boliglånet, og faller utenfor dette unntaket. Det må oppfylle de ordinære kravene – eller innvilges innenfor bankens fleksibilitetskvote.

For forbrukslån er unntaket i § 14: et nytt usikret lån kan bryte stresstesten, gjeldsgraden og femårskravet hvis det ikke er større enn lånene det erstatter, og ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader du skal betale. Et ærlig refinansieringslån som bare samler dyre forbrukslån til en lavere totalkostnad, kan altså gå gjennom selv om du er over gjeldsgraden. Et lån der du «tar litt ekstra», kan ikke.

Fleksibilitetskvoten – grunnen til at noen får ja likevel

Bankene har lov til å bryte kravene for en liten andel av lånene hvert kvartal: inntil 10 prosent av verdien av innvilgede boliglån (i Oslo 8 prosent eller inntil 15 millioner kroner), og inntil 5 prosent av forbrukslånene (§§ 12 og 15). Lån som er refinansiert etter unntakene i §§ 10 og 14, regnes ikke med i kvoten.

Kvoten er bankens, ikke din. Hvem som får plass, avgjør banken etter egne retningslinjer, og det er ingen rett til å bli vurdert under den. Men det forklarer hvorfor to banker kan svare forskjellig på samme søknad, og hvorfor det kan lønne seg å søke i en bank du allerede er kunde i.

Avslag uten begrunnelse – hva har du krav på?

Banken har ingen plikt til å begrunne et avslag på en kredittsøknad (finansavtaleloven § 5-3 fjerde ledd). Er avslaget gitt etter en automatisert behandling, skal du uten ugrunnet opphold få beskjed om det, om avslaget bygger på et databasesøk, og om resultatet av søket. Det er gjerne der du ser at en betalingsanmerkning eller gjeld i gjeldsregistrene var utslagsgivende.

Ingen lov forbyr banken å låne ut til noen med betalingsanmerkning. Anmerkningen inngår i kredittvurderingen, og ofte er den nok til at banken mener kredittevnen ikke er sannsynliggjort. Mulighetene og fallgruvene står i artikkelen om refinansiering med betalingsanmerkning.

Dette kan du gjøre etter et avslag

1. Regn selv. Legg sammen all gjeld, inkludert ubrukte kredittrammer, og del på årsinntekten. Er du over 5, vet du at et nytt lån må gå gjennom unntakene eller fleksibilitetskvoten.
2. Si opp rammer du ikke trenger. Ubrukte kredittkort trekker ned både gjeldsgraden og stresstesten. Et kort med null i saldo, men åpen ramme, ligger fortsatt i gjeldsregistrene til rammen er avviklet.
3. Søk om et rent refinansieringslån. Be om et lån som ikke er større enn det du skal innfri, og som ikke øker totalkostnaden. Det passer inn i § 14 og er lettere for banken å si ja til.
4. Snakk med banken du allerede har. Ofte er det bedre å be om endrede vilkår på eksisterende lån enn å søke nytt lån et annet sted.
5. Få hjelp før du søker på nytt. Mange søknader i ulike banker gir ikke i seg selv dårligere kredittscore – tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven § 13). Men hvert avslag gir deg samme svar hvis tallene er de samme.

Når refinansiering ikke lenger er realistisk

Forskriften er også et ganske presist signal. Er gjelden over fem ganger inntekten, og du ikke klarer stresstesten selv med et rent refinansieringslån, er det et tegn på at gjelden er for stor til å løses med nye lån. Da er det bedre å se på løsninger som reduserer selve gjelden: avtaler med kreditorene, startlån fra kommunen hvis boligen står i fare, eller gjeldsordning.

Den eldre artikkelen vår om å forsøke refinansiering før en gjeldsordning gir bakgrunnen for hvorfor mange prøver dette først. Og om du er redd for at et refinansieringslån skal ødelegge en senere søknad om gjeldsordning: Gjeldsordningsloven sier uttrykkelig at det skal ses bort fra «forsvarlige låneopptak til refinansiering» når namsfogden vurderer om gjelden er nylig stiftet (§ 1-4 annet ledd bokstav a). Det er tema i artikkelen om at du trygt kan refinansiere før en gjeldsordning.

Hvis du lurer på om du er der, kan du ta testen Kan jeg få gjeldsordning? eller kontakte gjeldsrådgivningen i kommunen – adressene finner du i kontaktregisteret vårt.