Refinansiering med betalingsanmerkning – hva som er mulig, og hvilke tilbud du bør styre unna

Det er ikke forbudt å gi lån til noen med betalingsanmerkning, men anmerkningen veier tungt i kredittvurderingen, og banken må si nei hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale. Ofte er det smartere å gjøre opp kravet bak anmerkningen enn å lete etter et nytt lån.

Med en betalingsanmerkning er det vanskelig å få refinansiert, men ikke juridisk umulig. Verken finansavtaleloven eller utlånsforskriften forbyr lån til personer med anmerkning. Anmerkningen inngår i kredittvurderingen, og banken kan bare gi lån når det er sannsynlig at du klarer å betale det. En anmerkning forteller banken at et krav har gått så langt at kreditor har tatt rettslige skritt, og det trekker kraftig ned. I praksis ender de fleste realistiske mulighetene opp i én av tre: å fjerne anmerkningen ved å gjøre opp eller avtale kravet, å refinansiere med pant i bolig, eller å innse at gjelden er for stor for et nytt lån.

Hvorfor anmerkningen gjør det vanskelig

Før banken gir et lån, skal den gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din, basert på inntekt, eiendeler, utgifter og annen gjeld (finansavtaleloven § 5-2). Den kan bare inngå avtalen når det er sannsynlig at du kan oppfylle den (§ 5-4). I tillegg må lånet oppfylle utlånsforskriften: samlet gjeld høyst fem ganger inntekten, en stresstest der renten øker med 3 prosentpoeng og minst til 7 prosent, og nedbetaling av forbrukslån innen fem år.

En betalingsanmerkning er ikke en egen regel i noe av dette. Men den er en sterk opplysning i vurderingen. Hvordan hver enkelt bank vekter anmerkninger, er bankens interne kredittpolicy, og den er ikke offentlig. Banken har heller ikke plikt til å begrunne et avslag, utover å varsle deg hvis avslaget bygger på automatisert behandling eller databasesøk (§ 5-3).

Sjekk anmerkningen før du gjør noe annet

Mange vet ikke nøyaktig hvilke anmerkninger de har, hvor gamle de er, eller om de er riktige. Det er det første du bør finne ut, fordi det kan endre hele bildet.

• Innsyn er gratis. Du har rett til å få vite hvilke opplysninger kredittopplysningsforetakene har om deg, og hvem som har fått dem de siste seks månedene (kredittopplysningsloven § 17). Foretakene finner du i kontaktregisteret.
• Når en anmerkning kan registreres. Inkassoopplysninger om privatpersoner kan tidligst brukes én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt. Unntaket er brudd på en nedbetalingsavtale med inkassoforetak – men gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres som anmerkning (§ 10).
• Omtvistede krav. Har du innsigelser mot kravet som ikke er åpenbart grunnløse, skal inkassoopplysningen ikke brukes (§ 11). Er anmerkningen feil, klag til kredittopplysningsforetaket og kreditoren.
• Hvor lenge den brukes. Hovedregelen er fire år fra første lovlige registrering (§ 21), med enkelte unntak for blant annet krav som ikke kan tvangsinndrives når det tas nye rettslige skritt (§ 22).

Mer om hvordan anmerkninger oppstår og forsvinner, står i artikkelen om betalingsanmerkninger.

Mulighet 1: gjør opp kravet – så forsvinner anmerkningen fra kredittvurderingen

Dette er den løsningen som overses oftest. Når et krav er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven § 24). Du trenger ikke vente ut fireårsfristen.

«Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.»

Opplysningen kan ligge i et historisk arkiv i inntil ti år fra første registrering (§ 25), men den skal ikke brukes i nye kredittvurderinger. Er kravet bak anmerkningen lite sammenlignet med gjelden du vil refinansiere, er det ofte smartest å gjøre opp det først – med oppsparte penger, en gave fra familien eller et engangsoppgjør der kreditoren ettergir en del. Søk deretter refinansiering uten anmerkningen hengende over deg. Be inkassoselskapet bekrefte at oppgjøret er meldt, og ta et nytt innsyn etter noen uker.

Har du flere anmerkninger og ikke penger til å gjøre opp, kan en nedbetalingsavtale med inkassoselskapet være neste steg. Den fjerner ikke en anmerkning som allerede er registrert, men den stopper nye – og når siste avdrag er betalt, gjelder § 24. Se hvordan du kan forhandle med kreditorene selv.

Mulighet 2: refinansiering med pant i bolig

Eier du bolig med ledig verdi, kan pant gjøre et lån mulig selv med anmerkning, fordi bankens risiko blir lavere. Men pantet endrer ikke reglene: Lånet må oppfylle utlånsforskriftens krav til belåningsgrad (høyst 90 prosent for nedbetalingslån), gjeldsgrad og stresstest, og boligens verdi kan ikke alene begrunne at du har god nok kredittevne (finansavtaleloven § 5-4 annet ledd).

Lån som markedsføres som «omstartslån» for folk med betalingsproblemer, er i praksis slike lån med pant i bolig. Sammenlign renten og totalkostnaden med et vanlig boliglån før du sier ja. Og risikoen er stor: Usikret gjeld blir sikret i boligen din, og klarer du ikke det nye lånet, kan banken etter hvert kreve tvangssalg. Les om kravene og risikoen i refinansiering med sikkerhet i bolig og om hva et omstartslån er.

Det er også en annen side: Ligger du nær en gjeldsordning, kan det være uheldig å gjøre usikret gjeld om til boliggjeld. I en gjeldsordning består pantegjeld innenfor boligens verdi pluss 10 prosent, mens usikret gjeld får en dividende og resten faller bort når ordningen er oppfylt (gjeldsordningsloven § 4-8).

Mulighet 3: kausjonist eller medlåntaker

Noen banker kan gi lån hvis en annen person stiller som kausjonist eller låner sammen med deg. Tenk deg godt om. Den som kausjonerer eller låner med deg, tar en reell risiko for gjelden din. Banken skal varsle kausjonisten ved mislighold og ved betalingsutsettelse ut over tre måneder (finansavtaleloven § 6-3), men varselet hjelper lite hvis kausjonisten må betale. Har du betalingsanmerkning fordi økonomien har sviktet før, bør begge vite nøyaktig hva de går inn i.

Faresignaler: tilbud du bør styre unna

Den som har fått nei i banken, er et yndet mål for dyre og useriøse tilbud. Disse signalene bør få deg til å stoppe:

• «Lån uten kredittsjekk» eller «alle får ja». Långivere i Norge skal kredittvurdere deg før de gir lån (finansavtaleloven § 5-2). Et tilbud som lover å hoppe over dette, er enten villedende eller fra noen som ikke følger norske regler.
• Forskuddsbetaling. Krever noen gebyr før lånet er utbetalt, for å «behandle søknaden» eller «garantere» lånet, er det et klassisk tegn på svindel.
• Press og tidsfrister. «Tilbudet gjelder bare i dag.» En seriøs bank gir deg tid til å lese avtalen. Et boliglånstilbud er bindende for banken i sju dager (§ 3-40), og på andre kredittavtaler har du 14 dagers angrerett (§§ 3-41 og 3-42).
• Urimelig høy rente eller gebyrer. Vilkår i åpenbart misforhold til ytelsen, eller som utnytter gjeldsproblemer eller økonomisk nød, er ikke bindende (åger, § 5-7). Det er likevel en mye bedre idé å la være å signere.
• Forespørsel om BankID, passord eller kortinformasjon på telefon eller i chat.
• Selskapet har ikke tillatelse. Banker og finansieringsforetak som låner ut i Norge, skal ha tillatelse. Du kan søke opp foretaket i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Når refinansiering ikke er svaret

Får du nei fra flere banker, er det verdt å lytte til hva det betyr: Bankene vurderer at du ikke vil klare et nytt lån. Å finne en långiver som sier ja likevel, gjør sjelden situasjonen bedre. Da finnes det andre veier:

• Forhandle direkte med kreditorene om nedbetaling, rentestopp eller nedskrivning. Ferdige formuleringer finner du i brevmalene våre.
• Startlån fra kommunen, hvis du eier bolig og refinansiering av dyre lån kan gjøre at husstanden blir boende (forskrift om lån fra Husbanken § 5-3 bokstav d). Det er en behovsprøvd ordning, ikke en rettighet. Se startlån for å beholde boligen.
• Gjeldsordning, hvis du er varig ute av stand til å betale. Betalingsanmerkninger er ikke noe hinder for å søke – tvert imot er de ofte et tegn på at det er aktuelt. Siden 1. januar 2025 må du heller ikke ha prøvd en utenrettslig løsning først. Les mer i de eldre artiklene om å forsøke refinansiering før gjeldsordning og om at forsvarlig refinansiering ikke hindrer gjeldsordning, og i hovedartikkelen om refinansiering av gjeld.