Du kan trygt refinansiere før en gjeldsordning

Ja. Ny gjeld er bare et moment når namsfogden vurderer om en gjeldsordning er «åpenbart støtende», og forsvarlige lån til refinansiering skal holdes utenfor. Men lån ikke mer enn det du skylder fra før.

Gjeldsordning er en god løsning for personer med betydelige gjeldsproblemer, der hvor det ikke finnes en annen utvei i overskuelig fremtid. Dette medfører at den delen av inntekten skyldner har i dag, samt forventet inntekt i fremtiden, ikke kan forventes å dekke skyldners gjeld, utover gjelden som er relatert til skyldners boutgifter.

Skyldnere som er fanget i en tilnærmet evig gjeldsspiral som det ikke er mulig å komme seg ut av på annen måte, kan dermed søke en gjeldsordning. Loven bruker uttrykket varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene.

Som det kommer frem av andre artikler på denne siden, så medfører en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven at skyldner normalt over en femårsperiode skal beholde den andelen av sin inntekt som er nødvendig til boutgifter og livsopphold, mens alt overskytende skal gå til dekning av gjeld. Når gjeldsordningsperioden er over, så skal resterende gjeld slettes med unntak av pantegjelden innenfor boligens verdi dersom skyldner beholder eid bolig.

Hva kan hindre åpning av gjeldsforhandlinger?

Det finnes imidlertid en del forutsetninger som må være til stede for at skyldner i det hele tatt skal få åpnet gjeldsforhandlinger, noe som er forstadiet til en gjeldsordning. Det er også en del forhold som kan hindre åpning av gjeldsforhandlinger. Gjeldsordningsloven § 1-4 skiller mellom to slags hindringer, og det er viktig å holde dem fra hverandre.

Disse kravene er ufravikelige – er de ikke oppfylt, skal åpning nektes (§ 1-4 første ledd):

• Gjelden og omstendighetene rundt gjeldsstiftelsen og skyldners disposisjoner, må ikke bære preg av at skyldner har innrettet seg på en gjeldsordning.
• Forhold rundt skyldners økonomi av vesentlig art må ikke være uavklart.
• Skyldner må ikke forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsfogden om forhold av vesentlig betydning.

Åpning skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig (§ 1-4 andre ledd). I den vurderingen skal det særlig legges vekt på om:

• Størstedelen av gjelden er nystiftet.
• En ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg de siste tre årene før søknaden (med unntak når skyldneren klart er i en rehabiliteringssituasjon).
• Skyldner har foretatt disposisjoner som er omstøtelig ved konkurs.
• Skyldner i den siste tiden før gjeldsordning på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig.
• En stor del av gjelden er offentlig skatte- og avgiftsgjeld og skyldner kan klandres for dette.

Punktene i den siste lista er altså ikke selvstendige hindringer. De er momenter i én samlet vurdering, og terskelen er høy: det må være åpenbart støtende. Mye nystiftet gjeld alene fører derfor ikke automatisk til avslag. Du kan lese mer om terskelen i når en gjeldsordning regnes som støtende.

Mange av ovenstående punkter avhenger av skjønn i de forskjellige saker. Det er ikke tegnet opp klare grenser eller beløpsgrenser i mange av de aktuelle punktene. Loven sier heller ikke hvor gammel gjelden må være for ikke å regnes som nystiftet – det beror på en konkret vurdering av hele gjeldsbildet. Har du nylig tatt opp ny gjeld, bør du være forberedt på å forklare hva pengene gikk til; se også ny gjeld rett før søknaden.

Siden 1. januar 2025 har § 1-4 også en egen regel om tidligere gjeldsordninger: har du fullført en gjeldsordning før, kan det bare i særlige tilfeller åpnes ny gjeldsforhandling før det har gått fem år. Den gamle regelen om at man bare kunne få gjeldsordning én gang, er opphevet.

Unntaket for forsvarlig refinansiering

Når det gjelder refinansiering i kort tid før søknad om gjeldsordning, så kan dette ifølge ovenstående være et moment i vurderingen av om gjelden er nystiftet. Dog er det imidlertid et unntak for forsvarlige låneopptak i forbindelse med refinansiering eller nødvendig bolig. Loven sier det slik:

«Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.»

Dette betyr i praksis at dersom du har mye dyr forbruksgjeld og refinansierer dyre smålån og kredittkort inn i et billigere forbrukslån eller boliglån, så vil det i de aller fleste tilfeller ikke være til hinder for en senere åpning av gjeldsforhandlinger, vel og merke så lenge refinansieringen kunne anses som forsvarlig på tidspunktet for låneopptaket. Du kan gjerne bruke Finansportalen.no sin guide i en slik sammenheng. Husk at ved en slik refinansiering som kun er ment for å få bedre lånebetingelser må hele det nye lånebeløpet gå til dekning av gammel gjeld. Ikke la deg friste til å låne litt ekstra da dette kan få betydning for en senere gjeldsordningssøknad.

Om refinansiering i det hele tatt er realistisk i din situasjon, og hva du bør prøve først, står i artikkelen forsøk refinansiering før en gjeldsordning.

Refinansiering med pant i boligen

For de aller fleste som er så nærme en mulig gjeldsordning, så er de gjerne registrert med en eller flere betalingsanmerkninger. Det er derfor nærliggende å se på om forbruksgjelden kan bakes inn i boliglånet. Men det er ikke boligens verdi som er grensen for hva banken kan låne ut.

Utlånsforskriften har et eget unntak for refinansiering av boliglån (§ 10), men det gjelder bare når det nye lånet ikke er større enn det gamle. Å legge forbruksgjeld inn i boliglånet øker lånet, og da må banken holde seg til de vanlige kravene: lånet kan ikke overstige 90 prosent av boligens verdi, samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekten, og du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng (minst 7 prosent rente). Banken har dessuten plikt til å avslå lån du ikke kan betjene (finansavtaleloven § 5-4). Hvorfor svaret ofte blir nei, er forklart i utlånsforskriften forklart.

Det er også en risiko å flytte usikret gjeld over på boligen. Klarer du ikke å betjene lånet, kan banken kreve boligen solgt. Og i en senere gjeldsordning er pantegjeld innenfor boligens verdi ikke en gjeld som slettes. Les mer om fordeler og fallgruver ved refinansiering med sikkerhet i bolig.

En gjeldsordning vil i så fall ikke påvirke boligkreditor i like stor grad som de usikrede kreditorene, da de beholder sikkerheten i boligen dersom skyldner beholder boligen som en del av gjeldsordningen. Sikkerheten gjelder likevel bare innenfor boligens verdi: i gjeldsordningen betjenes pantegjeld innenfor verdien med tillegg av 10 prosent med avtalt rente, mens det som ligger over, behandles som usikret gjeld (§ 4-8 bokstav a). Eventuelt vil boligen bli solgt som en del av gjeldsforhandlingene, og kreditor får da dekket sitt krav ved oppgjør fra eiendomsmegler så langt salgssummen rekker.

Er du usikker på om en refinansiering er lur, kan du få gratis hjelp av Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 eller av gjeldsrådgivningen i kommunen.