Samle forbrukslån og kredittkort i ett lån: fallgruvene du bør kjenne

Å samle forbrukslån og kredittkort i ett lån lønner seg bare når totalkostnaden går ned og du ikke bygger ny gjeld på kortene. Lavere månedsbeløp er ikke det samme som et billigere lån.

Det kan være lurt å samle dyre forbrukslån og kredittkort i ett lån – men bare hvis to ting er på plass: Lånet må bli billigere totalt – ikke bli lavere per måned fordi det varer lenger – og kortene du betaler ned, må sies opp eller holdes tomme. De fleste som angrer, har gått i én av de to fellene. Regelverket hjelper deg et stykke på vei, men ikke hele veien.

Her er de vanligste fallgruvene, et regneeksempel som viser hvor mye løpetiden betyr, og en enkel metode for å sammenligne tilbud.

Hva «samle gjeld» egentlig er

Å samle gjeld betyr at du tar opp ett nytt lån og bruker pengene til å innfri flere gamle. Det finnes to hovedvarianter:

• Uten sikkerhet – et nytt forbrukslån (ofte kalt refinansieringslån). Det er usikret gjeld, og utlånsforskriften krever i utgangspunktet at det er nedbetalt innen fem år (§ 13).
• Med sikkerhet i bolig – du øker boliglånet eller tar et nytt lån med pant i boligen. Renten er som regel lavere, men lånet må oppfylle kravene til boliglån, og boligen blir sikkerhet for gjelden. Dette er det som ofte markedsføres som omstartslån.

Hvilken variant som er mulig for deg, avhenger av inntekt, samlet gjeld og egenkapital i boligen. Hvorfor søknaden ofte stopper på gjeldsgraden eller stresstesten, er forklart i hvorfor banken sier nei.

Fallgruve 1: Lengre løpetid spiser opp renteforskjellen

Lavere månedsbeløp ser ut som en gevinst. Ofte er det bare gjelden som er strukket ut over flere år. Tenk deg 200 000 kroner i forbrukslån og kredittkort, med en tenkt gjennomsnittsrente på 18 prosent:

Samlelånet over fem år sparer deg for rundt 34 000 kroner. Det samme lånet over ti år koster deg 46 000 kroner mer enn å fortsette som i dag – selv om renten er seks prosentpoeng lavere. Og 200 000 kroner lagt inn i boliglånet over 25 år koster omtrent like mye som tiårslånet, fordi du betaler rente i 25 år.

Den siste raden viser det som faktisk virker: lav rente og kort nedbetaling. Har du rom for det, er det ingenting i veien for å betale mer enn minimumsbeløpet på et boliglån. Bruk nedbetalingskalkulatoren til å regne på din egen gjeld.

Fallgruve 2: Ny gjeld på gamle kort

Dette er den vanligste ulykken. Lånet innfrir kredittkortene, saldoen går til null – og et halvt år senere er kortene fulle igjen. Da har du både samlelånet og ny kortgjeld.

Et kredittkort med null i saldo er fortsatt en kreditt. Ubrukte rammer regnes som gjeld i gjeldsregistrene til rammen er avviklet (gjeldsinformasjonsloven §§ 2 og 15), og de regnes som fullt utnyttet når banken stresstester deg (utlånsforskriften § 5). Gamle kort du lar ligge, kan altså gjøre det vanskeligere å få gode vilkår senere.

Du kan alltid si opp en kreditt. Oppsigelsesfristen kan være høyst én måned, og banken kan ikke ta gebyr for oppsigelsen (finansavtaleloven §§ 5-13 og 5-10). Si opp kortene samme dag som samlelånet utbetales, og sjekk i Gjeldsregisteret etter noen uker at rammene faktisk er borte.

Fallgruve 3: Gebyrer og «litt ekstra»

Etableringsgebyr, termingebyr og eventuelle formidlingskostnader kommer på toppen av renten. Den effektive renten skal ta med de kostnadene, og det er den du skal sammenligne – ikke den nominelle.

Mange blir også tilbudt å låne litt mer enn det som trengs, «til en buffer». Det gjør lånet større enn gjelden det erstatter, og da gjelder ikke lenger refinansieringsunntaket i utlånsforskriften § 14. Det kan også gi deg problemer senere: Søker du gjeldsordning, ser namsfogden på om gjelden er nylig stiftet, og det skal bare ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering (gjeldsordningsloven § 1-4 annet ledd bokstav a). Et rent samlelån er forsvarlig refinansiering. Et lån med ekstra penger til forbruk er det ikke nødvendigvis. Det samme poenget gjør den eldre artikkelen vår om at du trygt kan refinansiere før en gjeldsordning.

Fallgruve 4: Usikret gjeld blir sikret

Legger du forbruksgjelden inn i boliglånet, kan mislighold til slutt føre til tvangssalg av boligen – ikke lenger «bare» til trekk i lønna. Banken kan heve et forbrukerlån etter vesentlig mislighold og en skriftlig frist på to uker (finansavtaleloven § 3-51), og et lån med pant i boligen kan deretter inndrives ved tvangssalg. Det endrer også en eventuell senere gjeldsordning: Pantegjeld innenfor boligens verdi pluss 10 prosent blir ikke slettet når du beholder boligen (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav a).

Slik sammenligner du tilbud – fem spørsmål

1. Hva er totalkostnaden over hele løpetiden? Be om den skriftlig. Du har rett på en nedbetalingsplan (finansavtaleloven § 5-9), og banken skal gi standardiserte opplysninger før avtalen inngås.
2. Hva er den effektive renten? Sammenlign den med det du betaler i dag, lån for lån.
3. Hvor lang er løpetiden? Velg den korteste du faktisk klarer å betale.
4. Går pengene direkte til kreditorene? Det sikrer at gjelden faktisk blir innfridd.
5. Hvilke kort og rammer skal sies opp? Skriv det ned før du signerer.

Forbrukerrådets Finansportalen lar deg sammenligne lån uten å søke. Har du først signert et usikret lån, har du 14 dagers angrerett fra avtalen ble inngått (eller fra du fikk vilkårene, om det skjer senere). Bruker du den, må lånet og påløpt nominell rente betales tilbake innen 30 dager, og banken kan ikke ta gebyr for det (finansavtaleloven §§ 3-41 til 3-43). Lån med pant i bolig har normalt ikke angrerett, men tilbudet er bindende i syv dager.

Når samling ikke er løsningen

Et samlelån løser et problem med pris og oversikt. Det løser ikke et problem med for lav inntekt. Klarer du ikke terminbeløpet selv etter samling, eller får du avslag fordi gjelden er over fem ganger inntekten, er det tid for å snakke med noen. Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning (55 55 33 39, hverdager kl. 9–15) er gratis, og en rådgiver kan hjelpe deg å forhandle med kreditorene eller vurdere gjeldsordning.

Starter du helt på bar bakke, er første steg å få oversikt over all gjelden – også den som ikke står i gjeldsregistrene, som inkassokrav og skattegjeld.