Personlig konkurs for privatpersoner: derfor forsvinner ikke gjelden

Du kan begjære deg selv konkurs hos tingretten, men i Norge slettes ikke gjelden når konkursen er over. Det som ikke blir dekket, består – ofte med ny foreldelsesfrist på ti år. For de fleste privatpersoner er gjeldsordning veien til å bli gjeldfri.

Ja, en privatperson kan gå konkurs i Norge – enten ved å begjære det selv, eller ved at en kreditor begjærer det. Men personlig konkurs fungerer ikke slik mange tror. Den gjør ikke at gjelden blir borte. Eiendelene dine blir solgt og fordelt på kreditorene, og det som ikke blir dekket, kan kreves inn igjen etter at konkursen er avsluttet. Krav som blir godkjent i boet, får til og med en ny foreldelsesfrist på ti år. For en privatperson som vil bli gjeldfri, er derfor gjeldsordning etter gjeldsordningsloven nesten alltid det som faktisk hjelper.

Her er en gjennomgang av vilkårene, hva det koster, hva som skjer med deg under konkursen – og hvorfor gjelden består.

Hvem kan gå personlig konkurs?

Konkursloven skiller ikke mellom privatpersoner og næringsdrivende. Grunnvilkåret er at du er insolvent:

«Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående.»

Det er ikke nok at du har mer gjeld enn du klarer å betale i dag. Insolvens foreligger heller ikke hvis eiendelene og inntektene dine til sammen antas å gi kreditorene full dekning. Og et midlertidig problem – noen måneder uten lønn – er ikke insolvens.

I praksis er personlig konkurs mest aktuelt for folk som har drevet enkeltpersonforetak. Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt, så en konkurs «i firmaet» er en konkurs i innehaverens personlige bo. Har du bare privat gjeld, er konkurs sjelden en løsning.

Slik begjærer du egen konkurs

Begjæringen sendes skriftlig til tingretten. Du må legge ved en oversikt over eiendeler og gjeld – kreditorenes navn, adresser, beløp og eventuelle sikkerheter – og en redegjørelse for regnskapsføringen hvis du har hatt virksomhet (konkursloven § 66). Du kan trekke begjæringen tilbake så lenge retten ikke har avsagt kjennelse (§ 68).

Når du har erkjent at du er insolvent, antas det at du er det (§ 62). Retten avsier kjennelse om konkursåpning, oppnevner en bostyrer, og åpningen kunngjøres og registreres i Konkursregisteret i Brønnøysund (§§ 77, 79 og 144). Kreditorene får en frist på mellom tre og seks uker til å melde kravene sine (§ 109).

Hva koster det?

Det betyr at konkurs normalt ikke koster deg mye i gebyrer. Den store kostnaden er en annen: Det du eier, går til kreditorene, og gjelden blir stående.

Hva skjer med deg under konkursen?

Fra konkursen er åpnet, er det bostyreren som råder over det som hører til boet. Kreditorene har rett til dekning i alt du eier på beslagstiden (dekningsloven § 2-2), med unntak av det som er beslagsfritt, som personlige eiendeler og nødvendig innbo (§ 2-3). Hva som kan og ikke kan tas, er forklart i artikkelen om beslagsfrihet.

• Bolig og bil som ikke er beslagsfrie, kan selges av bostyreren til fordel for kreditorene.
• Lønn utover det du trenger til underhold, kan etter rettens kjennelse trekkes inn i boet mens konkursen pågår (§ 2-11).
• Arv og gaver du får under konkursen, går inn i boet. Du kan avslå dem (§ 2-12).
• Opplysnings- og møteplikt: Du må gi bostyreren alle opplysninger, møte på skiftesamlinger og bistå (konkursloven §§ 101 og 103).
• Reiseforbud: Du kan ikke reise ut av landet uten rettens samtykke (§ 102). Bostyreren kan også åpne posten din (§ 104).
• Underhold: Retten kan gi deg og familien underholdsbidrag av boets midler (§ 106).

Betalinger og gaver du har gjort før konkursen, kan bli omstøtt. En gave til en nærstående kan for eksempel omstøtes hvis den ble gitt senere enn to år før konkursbegjæringen kom inn (dekningsloven § 5-2), og ekstraordinære betalinger til nærstående likeså (§ 5-5).

Konkurskarantene – ikke automatisk

Tingretten kan ilegge konkurskarantene hvis du med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen, eller hvis du på grunn av uforsvarlig forretningsførsel anses uskikket. Karantenen varer i to år og hindrer deg i å stifte eller sitte i styret eller være daglig leder i blant annet aksjeselskaper. Den hindrer deg ikke i å drive enkeltpersonforetak (konkursloven §§ 142–143). For en vanlig privatperson uten virksomhet er karantene sjelden aktuelt.

Derfor forsvinner ikke gjelden

Dette er det viktigste å forstå. Verken konkursloven eller dekningsloven har noen regel om at en privatpersons udekkede gjeld faller bort når konkursen er avsluttet. Det er heller motsatt:

• Når en kreditor melder kravet sitt i boet, avbrytes foreldelsen (foreldelsesloven § 18).
• Blir kravet anerkjent under konkursen, begynner en ny frist på ti år å løpe fra bobehandlingen er avsluttet (foreldelsesloven § 21 nr. 3).

I praksis kan kreditorene altså begynne å inndrive restgjelden igjen – med utleggstrekk i lønn eller trygd og utlegg i nye eiendeler – i mange år etter konkursen. Det er en vesentlig forskjell fra aksjeselskaper, som slettes etter konkursen, slik at gjelden ikke har noen å kreves fra. Som privatperson er du der fortsatt. Mer om fristene står i artikkelen om foreldelse av gjeld.

Konkurs eller gjeldsordning?

Kildene for gjeldsordningskolonnen er gjeldsordningsloven §§ 4-2, 4-4, 4-5, 5-2 og 1-2. Hvordan de to løsningene står mot hverandre i ulike situasjoner, er utdypet i gjeldsordning eller personlig konkurs.

Når kan konkurs likevel være riktig?

Det finnes situasjoner der konkurs er et naturlig steg, særlig for næringsdrivende:

• Du har drevet enkeltpersonforetak med betydelig gjeld, og virksomheten må avvikles på en ordnet måte under kontroll av en bostyrer. Etter konkursen kan veien gå videre til gjeldsordning for restgjelden. Se gjeldsordning for næringsdrivende.
• En kreditor har allerede begjært deg konkurs, og insolvensen er ikke til å komme forbi.
• Det er uoversiktlige økonomiske forhold som må ryddes før en gjeldsordning er mulig.

Har du bare privat gjeld – forbrukslån, kredittkort, studielån, skatt – er gjeldsordning den løsningen loven har laget for deg. Start med testen om du kan få gjeldsordning, og les hva det betyr å være varig ute av stand til å betjene gjelden.