Boutgifter i gjeldsordning: husleie, renter og felleskostnader – og hvorfor strømmen ikke er med

I gjeldsordningen får du beholde livsoppholdssatsen pluss rimelige boutgifter: husleie, renter på boliglånet, boligforsikring, kommunale avgifter, felleskostnader og nødvendig vedlikehold. Strøm, oppvarming og innboforsikring må derimot betales av livsoppholdssatsen.

Boutgiftene dine kommer i tillegg til livsoppholdssatsen i gjeldsordningen. Det betyr at husleien eller rentene på boliglånet ikke skal tas fra pengene du har til mat og klær – de legges inn som en egen post i budsjettet. Hva som regnes som boutgift, står i forskrift om livsoppholdssatser § 3: husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen. Det mange ikke vet, er at strøm, oppvarming og innboforsikring ikke er boutgifter. De må dekkes av livsoppholdssatsen. Og boutgiftene må være rimelige: Bor du mye dyrere enn husstanden trenger, kan det få følger.

Slik er budsjettet bygget opp

Gjeldsordningsloven § 4-3 sier at du skal få beholde så mye av inntekten som «med rimelighet trengs til underhold» av deg og husstanden. Politiet beskriver det slik at namsfogden lager et budsjett der du får satt av til «rimelige bokostnader» og til livsopphold for deg og husstanden. Det som er igjen, går til kreditorene.

Budsjettet har derfor tre deler:

1. Livsopphold etter satsene i forskriften. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, 9 644 kroner for en som er gift eller samboer, og 19 288 kroner for en som forsørger ektefelle eller samboer. Barn gir tillegg fra 3 645 til 7 020 kroner etter alder.
2. Boutgifter etter faktiske, dokumenterte utgifter – så langt de er rimelige.
3. Andre nødvendige faste utgifter som satsene ikke dekker, for eksempel barnehage og SFO og løpende barnebidrag.

Du kan regne på din egen husstand i livsoppholdskalkulatoren, og satsene er forklart i detalj under livsoppholdssatser 2026.

Dette regnes som boutgifter

«Som boligutgifter regnes husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i boligsammenslutninger og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen. Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter.»

Strømmen er den store overraskelsen

Mange blir overrasket når de ser at strømregningen ikke står under boutgifter. Forskriften er tydelig på det, og det har betydning – særlig om vinteren og for dem som bor i en dårlig isolert bolig eller har elektrisk oppvarming.

Tenk deg en enslig forelder med to barn på 8 og 12 år som leier en leilighet for 12 500 kroner i måneden. Budsjettet ser slik ut fra 1. juli 2026:

Strømmen, telefonen, klær, mat og fritidsaktiviteter må dekkes av de 22 325 kronene. Er strømmen inkludert i husleien, er det mer uklart hva som er boutgift – da bør du be utleier om å skille beløpene i kontrakten, eller forklare det for namsfogden.

Når du eier boligen: renter, ikke avdrag

Beholder du en bolig du eier, fastsetter namsfogden omsetningsverdien sammen med to rettsvitner (§ 4-7). Lån med pant i boligen innenfor verdien pluss 10 prosent får avtalt rente i hele perioden, men du betaler ikke avdrag – hovedstolen står urørt (§ 4-8 bokstav a). Den delen av lånet som ligger over 110 prosent, behandles som vanlig usikret gjeld og faller bort når du har oppfylt ordningen.

Rentene på lånet innenfor 110 prosent blir dermed boutgiften din. Lovbestemt pant i boligen etter panteloven § 6-1 – typisk for ubetalte kommunale avgifter – skal likevel dekkes fullt ut. Når perioden er over, består lånet innenfor 110 prosent, og da må du igjen betale avdrag etter avtalen med banken. Det er verdt å ha med i planleggingen. Mer om dette står i den eldre artikkelen om å beholde boligen ved gjeldsordning og under pantegjeld og sikret gjeld.

Det er en kostnad for kreditorene at du beholder boligen og betaler renter i stedet for at boligen selges. Loven tar hensyn til det: I en tvungen gjeldsordning er det et moment for en lengre periode enn fem år at du beholder boligen og pantegjelden er vesentlig mindre enn boligens verdi (§ 5-2 tredje ledd bokstav b).

Når er boutgiftene «rimelige»?

Loven og forskriften setter ingen kronegrense for hvor høye boutgiftene kan være. Det er en skjønnsvurdering, og den er forskjellig for eide og leide boliger.

Eid bolig: Her har loven en konkret regel. Du har plikt til å selge boligen bare hvis to vilkår er oppfylt samtidig: Salg må gi kreditorene best dekning, og boligen må overstige husstandens rimelige behov (§ 4-4). Vurderingen bygger på boligens omsetningsverdi og hva det vil koste å skaffe en annen bolig som er rimelig med hensyn til beliggenhet, størrelse og pris. Er en leid bolig like dyr som rentene du betaler i dag, er det sjelden best dekning å selge. Hvordan vurderingen gjøres, står i når boligen må selges.

Leid bolig: Det finnes ingen tilsvarende paragraf. Utgangspunktet er lovens krav om det som «med rimelighet trengs» og politiets formulering «rimelige bokostnader». Er husleien klart høyere enn det en nøktern bolig for husstanden koster der du bor, må du regne med at den ikke uten videre godtas fullt ut i budsjettet. Vær forberedt på å forklare hvorfor du bor der du bor – nærhet til jobb, barnas skole, et helsebehov eller at det ikke finnes billigere alternativer, er relevante argumenter.

Dokumentasjonen namsfogden ber om

Politiet ber om dokumentasjon på boutgifter og andre faste utgifter som vedlegg til søknaden. Søknadsskjemaet ber i tillegg om siste års regnskap for borettslaget eller boligaksjeselskapet hvis du bor i en andelsleilighet. I praksis betyr det:

• leiekontrakt og kvitteringer for betalt husleie
• siste årsoppgave for boliglånet, som viser rente og saldo
• faktura for kommunale avgifter
• varsel om felleskostnader fra borettslaget eller sameiet
• forsikringsbevis for bygningsforsikring
• festekontrakt og faktura for festeavgift

Hvordan du setter opp tallene, går vi gjennom i budsjettet i søknaden.

Når boutgiftene endrer seg i perioden

Ordningen bygger på et fast terminbeløp i hele perioden, med mindre det endres etter reglene i kapittel 6 (§ 4-2 tredje ledd). Øker husleien kraftig, stiger renten på boliglånet du har beholdt, eller får borettslaget en stor økning i felleskostnadene, kan budsjettet sprekke. Politiet ber deg kontakte namsfogden hvis du får utgifter du ikke har regnet med. Har det skjedd noe du ikke burde forutse, eller andre særlige forhold som svekker evnen din til å betale, kan du be om endring av ordningen (§ 6-1). Vent ikke til du har misligholdt.

Det motsatte kan også skje: Flytter du til en billigere bolig, får du et overskudd. Politiet skriver at har du overskudd i økonomien, er det viktig at du betaler det til kreditorene. Les mer om flytting under gjeldsordning før du skriver under på en ny kontrakt.

Bostøtte og hjelp fra Nav

Husbanken beskriver bostøtte som en støtteordning for deg som har lave inntekter og høye boutgifter. Gjeldsordning er ikke til hinder for å søke. Får du bostøtte, er det en inntekt som skal med i oversikten du gir namsfogden. Står du i fare for å ikke klare husleien eller strømregningen, kan du også søke økonomisk sosialhjelp – gjeldsordningsloven § 1-6 sier at gjeldsordning ikke er til hinder for slik stønad. Nav skriver at kontoret kan kreve at du søker bostøtte når det vurderer en søknad om sosialhjelp.