Flytte under gjeldsordning: billigere, dyrere, sammen med noen eller til utlandet

Ingen regel forbyr deg å flytte mens du har gjeldsordning. Men budsjettet i ordningen bygger på boutgiftene du hadde da den ble laget – derfor bør du snakke med namsfogden før du skriver under på noe nytt, og si fra til kreditorene hvis økonomien blir vesentlig bedre.

Du kan flytte mens du har gjeldsordning. Gjeldsordningsloven har ingen regel som binder deg til adressen du hadde da ordningen startet. Men ordningen er bygget på et budsjett der boutgiftene dine er en av de største postene, og når du flytter, endrer du den posten. Flytter du til noe billigere, får du et overskudd som kreditorene kan ha krav på. Flytter du til noe dyrere, er det ikke sikkert at ordningen blir endret, og da må differansen tas fra livsoppholdet. Det tryggeste er derfor å kontakte namsfogden før du skriver under på en ny leiekontrakt eller selger, og å si fra til kreditorene hvis økonomien blir vesentlig bedre.

Hvorfor flytting påvirker gjeldsordningen

I en gjeldsordning beholder du livsoppholdet etter satsene i forskrift om livsoppholdssatser pluss rimelige boutgifter, og det som er igjen, går til kreditorene. Politiet beskriver det slik at namsfogden lager et budsjett du skal følge i tiden du har gjeldsordning, og at du må følge budsjettet. Forslaget til ordning skal ha et fast terminbeløp gjennom hele perioden, med mindre det endres etter reglene i kapittel 6 (§ 4-2 tredje ledd).

Flytter du, betyr det i praksis at forutsetningene for budsjettet endres. Det får ulike følger avhengig av om du flytter til noe billigere, noe dyrere, eller sammen med noen.

Flytte til billigere bolig

Det er bra for økonomien din, og loven hindrer deg ikke. Men pengene du sparer, er ikke uten videre dine. Politiet skriver at har du overskudd i økonomien, er det viktig at du betaler det til kreditorene, og at du selv har ansvar for å betale inn overskuddet. Gir flyttingen en vesentlig forbedring, kan kreditorene kreve ordningen omgjort (§ 6-2 første ledd), og da har du plikt til å si fra til dem og namsfogden innen rimelig tid (§ 6-4).

Hvor mye som er «vesentlig», sier loven ikke noe om. En besparelse på noen hundrelapper er noe annet enn at husleien halveres. Er du usikker, si fra – du taper ingenting på å være åpen, og det beskytter deg mot påstander om at du har holdt noe tilbake. Hvordan du gjør det, står under opplysningsplikten i gjeldsordningsperioden.

Flytte til dyrere bolig

Dette er den vanskeligste situasjonen. Ordningen justeres ikke av seg selv fordi husleien din øker. Du kan be om endring av gjeldsordningen etter § 6-1, men det krever at det har skjedd noe du «ikke burde forutse», eller andre særlige omstendigheter som svekker evnen din til å oppfylle ordningen. Flytter du frivillig til en dyrere og større bolig, er det ikke sikkert at det oppfyller vilkårene. Da må den høyere husleien betales av livsoppholdet ditt – samtidig som terminbeløpet til kreditorene står fast.

Det er annerledes når du må flytte, for eksempel fordi:

• utleieren har sagt deg opp, og du ikke finner noe til samme pris,
• et samlivsbrudd gjør at du må finne ny bolig,
• helse eller funksjonsnedsettelse krever en annen bolig,
• familien har blitt større,
• du har fått jobb et annet sted, og boutgiftene der er høyere.

Slike forhold kan være omstendigheter som gir grunnlag for endring. Namsfogden skal sørge for at du får nødvendig veiledning for å komme fram til en frivillig eller tvungen endring (§ 6-1). En frivillig endring er gyldig først når namsfogden har stadfestet den skriftlig. Les mer om endring av gjeldsordningen.

Flytte sammen med en ny partner

Å flytte sammen med noen endrer to ting i budsjettet: livsoppholdssatsen og boutgiftene. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner for en enslig, men 9 644 kroner for en som er gift eller samboer. Til gjengjeld deler dere ofte boutgiftene.

Tenk deg at du bor alene i en leilighet til 11 000 kroner i måneden, og flytter inn hos en ny samboer der dere deler en husleie på 11 000 kroner likt. Satsen din går ned med 1 744 kroner, men boutgiften din går ned med 5 500 kroner. Hvis boutgiftene deles slik, blir det 3 756 kroner mer til overs hver måned. Det kan være en vesentlig forbedring. Hvordan namsfogden fordeler boutgiftene i en husstand, avhenger av saken – derfor bør du si fra og få det vurdert.

Samboeren din blir ikke ansvarlig for gjelden din. Men gjeldsordningsloven § 4-3 tar hensyn til husstanden, og opplysninger om ektefellens eller samboerens økonomi var en del av søknaden (§ 2-1 andre ledd). Les mer under samboer, ektefelle og gjeldsordning.

Når du eier boligen du flytter fra

Har du fått beholde en eid bolig, bygger ordningen på at du bor der: Lån innenfor verdien pluss 10 prosent betales med renter uten avdrag, og resten av pantegjelden behandles som usikret (§ 4-8 bokstav a). Gjeldsordningen er også registrert i grunnboken eller et annet rettsvernsregister når du beholder pantsatte eiendeler (§ 7-1 andre ledd), så en kjøper og en bank vil se den.

Vil du selge og flytte, endrer du selve grunnlaget for ordningen. Det kan frigjøre verdier som kreditorene har krav på – et større beløp kan fordeles på dem (§ 6-2 første ledd). Ikke sett boligen ut for salg uten at du har avklart med namsfogden hvordan salget og pengene skal håndteres. Hvordan salg skjer når det er pålagt, står under når boligen må selges, og den eldre artikkelen om å beholde boligen ved gjeldsordning forklarer 110-prosentregelen.

Flytte ut av Norge

Gjeldsordningsloven forbyr deg ikke å flytte til utlandet mens ordningen løper, og ordningen gjelder fortsatt. Du må betale terminbeløpet, sende de opplysningene ordningen krever, og si fra om vesentlige forbedringer – akkurat som før. Det er noen forhold du bør tenke gjennom:

• Budsjettet er laget for norske forhold. Endres inntekt og levekostnader mye, kan det gi grunnlag for omgjøring (hvis det blir bedre) eller endring (hvis det blir dårligere). Snakk med namsfogden før du flytter.
• Du mister sikkerhetsnettet. Nav skriver at du ikke har rett til økonomisk sosialhjelp hvis du oppholder deg i utlandet.
• Når du har oppfylt ordningen, er du fri også i utlandet. Gjeld som har falt bort etter en tvungen gjeldsordning, kan ikke inndrives hos en skyldner som bor i utlandet, og det som likevel blir krevd inn, kan kreves tilbake (§ 5-2 femte ledd).

Bor du allerede i utlandet og vil søke gjeldsordning, gjelder egne vilkår i § 1-4 fjerde ledd, og søknaden skal sendes til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. Se gjeldsordning, utlandet og utenlandsk gjeld.

Flytte mens gjeldsforhandlingene pågår

I de første fire månedene etter åpningen gjelder strengere regler. Du skal si opp leieavtaler og andre avtaler som ikke er nødvendige for livsoppholdet (§ 3-5 bokstav b), du kan ikke selge eller pantsette eiendeler uten namsfogdens samtykke, og du kan ikke ta opp ny gjeld uten samtykke. En ny, nødvendig leiekontrakt er ikke forbudt, men den påvirker forslaget som er under arbeid. Si fra til namsfogden med en gang.

Sjekkliste før og etter flyttingen

1. Ring eller skriv til namsfogden før du skriver under, og forklar hvorfor du flytter og hva det koster.
2. Regn ut det nye budsjettet: ny husleie eller nye boutgifter, eventuell endring i livsoppholdssats, nye reiseutgifter.
3. Avklar depositum. Ikke lån til det – søk heller Nav om garanti (se leie bolig med gjeldsordning).
4. Meld flytting til Folkeregisteret som vanlig, og gi kreditorene og namsfogden ny adresse.
5. Si fra skriftlig til kreditorene og namsfogden hvis økonomien blir vesentlig bedre.
6. Be om endring hvis du må flytte og budsjettet ikke går opp.
7. Ta vare på leiekontrakter og kvitteringer – de er dokumentasjonen på boutgiftene dine.

Er du usikker på hva boutgiftene dine kan være, gir oversikten over boutgifter i gjeldsordningen svar på hva som godtas. Gratis veiledning får du også på Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning, 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15.