Bankkonto, kort og Vipps under gjeldsordning – hva kan du bruke?

Ja, du kan ha bankkonto, debetkort og Vipps under gjeldsordning – banken kan ikke nekte deg konto uten saklig grunn. Det du må holde deg unna, er alt som er kreditt: kredittkort, delbetaling, «kjøp nå – betal senere» og overtrekk.

Ja, du kan ha bankkonto, bruke debetkort og betale med Vipps mens du har gjeldsordning. Finansavtaleloven gir deg rett til å få en betalingskonto, og banken kan bare si nei hvis den har en saklig grunn. Lønn, trygd og husleie skal fortsatt gå gjennom en vanlig konto, og ingen regel i gjeldsordningsloven sier at du skal leve på kontanter. Grensen går ved kreditt. Kredittkort, delbetaling i nettbutikker, «kjøp nå – betal senere» og overtrekk på kontoen er ny gjeld. Mens gjeldsforhandlingene pågår, er det forbudt å ta opp ny gjeld uten samtykke fra namsfogden (kontoret het namsmannen fram til 1. juli 2026). Når ordningen har startet, kan ny gjeld velte budsjettet ordningen bygger på.

Under går vi gjennom hva loven faktisk sier om bankkontoen, hva banken kan og ikke kan gjøre med pengene dine, og hvordan du skiller trygge betalingsmåter fra dem som i realiteten er lån.

Du har rett til en betalingskonto

Mange tror at en betalingsanmerkning eller en registrert gjeldsordning gjør at banken kan stenge dem ute. Utgangspunktet i loven er det motsatte:

«Betalingstjenesteyteren kan ikke uten saklig grunn avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår.»

Paragrafen nevner selv noen grunner som er saklige: Banken kan avslå hvis du ikke er bosatt i EØS, hvis vilkårene i hvitvaskingsloven ikke er oppfylt (for eksempel at banken ikke får bekreftet hvem du er), eller hvis en annen lov krever at du avvises. Gjeld, inkasso og gjeldsordning er ikke nevnt. Er du forbruker, kan banken heller ikke kreve at du kjøper andre produkter – forsikring, kredittkort eller fond – for å få én betalingskonto (§ 4-1 andre ledd).

Banken skal avgjøre søknaden om betalingskonto senest ti virkedager etter at den har fått de opplysningene den trenger fra deg (§ 4-1 femte ledd). Får du avslag, skal du ha det skriftlig, med begrunnelse og opplysning om hvor du kan klage (§ 3-53 tredje ledd). Det skiller seg fra en lånesøknad: Når du søker om kreditt, har banken etter § 5-3 fjerde ledd ingen plikt til å begrunne et avslag ut over det loven ellers krever. Får du nei til en vanlig brukskonto og mener grunnen ikke holder, kan du klage til banken og deretter til Finansklagenemnda, som du finner i kontaktregisteret vårt.

Kan banken ta pengene som står på kontoen?

Her er det to regler som virker sammen. Den første står i finansavtaleloven og gjelder alltid, også før og etter en gjeldsordning:

«Betalingstjenesteyteren kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i innestående på konto, unntatt for forfalte krav som springer ut av kontoavtalen.»

Motregning betyr at banken «trekker» et krav den har mot deg, fra pengene den skylder deg – og innskuddet ditt er nettopp penger banken skylder deg. Regelen betyr at banken ikke kan tømme lønnskontoen din for å dekke et misligholdt forbrukslån eller en kredittkortregning. Unntaket gjelder krav som kommer av selve kontoavtalen, som gebyrer for kontoen eller et overtrekk. (Paragrafen har også et unntak for krav som skyldes straffbare forhold.)

Den andre regelen står i gjeldsordningsloven. Fra gjeldsforhandling er åpnet, kan kreditorene i fire måneder verken kreve betaling, ta utlegg eller motregne – med mindre kravet og motkravet springer ut av samme rettsforhold (§ 3-4 første ledd bokstav b). Når ordningen så er vedtatt eller stadfestet, er gjelden som omfattes, regulert av ordningen: Kreditorene får dividenden ordningen gir dem, og kan ikke inndrive kravet ved siden av.

Det betyr ikke at pengene på kontoen er dine til fri bruk. Det du har på konto når du søker, er en del av formuen din og skal oppgis. Gjeldsordningsloven § 4-5 viser til dekningsloven § 2-5, som verner penger og bankinnskudd du trenger til underhold fram til neste lønn eller trygd – likevel ikke for mer enn to måneder, med mindre særlige hensyn tilsier det. Det som står ut over dette, kan inngå i det kreditorene får. Hvordan det løses i akkurat din sak, avgjøres når forslaget til gjeldsordning lages, og namsfogden går gjennom det med deg.

Debetkort og Vipps: dine egne penger

Et vanlig debetkort trekker beløpet fra kontoen din med en gang eller i løpet av få dager. Du bruker penger du allerede har, og det er ikke kreditt. Det samme gjelder Vipps og andre betalingsapper når de er koblet til et debetkort eller direkte til kontoen. Det er altså ingenting i veien for å bruke dem under gjeldsordningen – og for mange gjør de det lettere å følge budsjettet, fordi du ser hver krone i nettbanken.

Tre ting er verdt å sjekke:

• Er kortet ditt et kombinert kort? Noen kort har både en debetdel og en kredittdel. Velger du «kreditt» i terminalen eller i appen, tar du opp lån. Ber du banken om et rent debetkort, slipper du den fella.
• Hvilket kort er lagt inn i appene? Har du et gammelt kredittkort registrert i Vipps, nettbutikker eller strømmetjenester, kan det fortsatt bli belastet. Gå gjennom alle appene og bytt til debetkortet.
• Tilbys det delbetaling i kassen? Mange nettbutikker og betalingsløsninger lar deg dele opp betalingen eller betale om 14 eller 30 dager. Det kan se ut som en vanlig betaling, men det er kreditt.

Kredittkortet: gjelden er med i ordningen, kortet må legges bort

Kredittkortgjeld er usikret gjeld, og den er med i gjeldsordningen på linje med forbrukslån. Det kortet ikke kan brukes til, er ny handel. I gjeldsforhandlingsperioden – de fire månedene fra åpningen – sier gjeldsordningsloven § 3-5 at du skal si opp avtaler om framtidige ytelser som ikke er nødvendige for livsoppholdet, og at du ikke kan stifte ny gjeld uten namsfogdens samtykke. Hvert kjøp på kredittkortet er ny gjeld.

I praksis tar banken ofte selv grep. Etter finansavtaleloven § 5-15 kan en bank sperre en kreditt når avtalen åpner for det og det finnes objektivt begrunnede hensyn, og du skal da varsles skriftlig om grunnen. At kunden har søkt gjeldsordning, vil som regel være et slikt hensyn – men du bør ikke vente på at banken gjør det. Be selv om at kortet og rammen avsluttes.

Det har en ekstra fordel: Gjeldsregistrene viser både gjeld og ubenyttede kredittrammer. Etter gjeldsinformasjonsloven § 15 slettes opplysningen først når gjelden er innfridd og rammen er avviklet. En ramme du ikke bruker, kan altså fortsatt se ut som tilgjengelig kreditt når du senere søker om lån. Du kan sjekke hva som er registrert, gratis i gjeldsregistrene.

«Kjøp nå – betal senere», faktura og delbetaling

Dette er den vanligste måten folk med gjeldsordning havner i ny gjeld på, ofte uten å tenke over det. Når du får varen i dag og betaler senere, har du fått kreditt. Det gjelder også om beløpet er lite og om det heter «faktura», «del opp» eller «betal i neste måned».

Det har tre følger:

1. Den nye gjelden er ikke med i gjeldsordningen. Ordningen omfatter gjelden du hadde da gjeldsforhandlingene ble åpnet. Gjeld du stifter senere, må betales fullt ut ved siden av – og betaler du ikke, kan den nye kreditoren sende den til inkasso og til slutt til namsfogden, som med all annen gjeld.
2. Den spiser av livsoppholdet. Budsjettet i gjeldsordningen er beregnet på livsoppholdssatsene, som for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026 i tillegg til boutgiftene. Det er ikke lagt inn noe rom for avdrag på ny gjeld.
3. I forhandlingsperioden er det et brudd på pliktene dine. Gjeldsordningsloven § 3-5 bokstav d forbyr ny gjeld uten namsfogdens samtykke, og saken kan heves etter § 3-7 hvis det oppstår forhold som hindrer en gjeldsordning.

Har du allerede handlet på delbetaling etter at ordningen startet, er det beste å si fra og legge en plan, ikke å håpe at det går over. Hvordan du rydder opp, forklarer vi nærmere under lån og ny gjeld under gjeldsordning.

Overtrekk på kontoen

Bruker du mer enn det som står på kontoen, har du overtrukket den. Overtrekk er i praksis et lån fra banken, og banken kan som hovedregel kreve gebyr og renter etter avtalen. Finansavtaleloven § 4-22 har en vernregel: Har du i aktsom god tro belastet kontoen med mer enn du kunne disponere, kan banken ikke kreve gebyr, renter eller andre kostnader for overtrekket, men den kan sette en rimelig frist for å betale det tilbake. Har et vesentlig overtrekk vart i mer enn en måned, skal banken varsle deg skriftlig.

Overtrekk er dessuten et av få krav banken kan motregne i kontoen for, fordi det springer ut av kontoavtalen. Mange banker lar deg slå av muligheten for overtrekk eller sette lave beløpsgrenser på kortet. Det er et enkelt grep som fjerner en risiko.

Sparekonto og buffer

Gjeldsordningsloven har ingen egen regel om sparing eller buffer i perioden. Det loven sier, er at du skal beholde det som «med rimelighet trengs til underhold» av deg og husstanden (§ 4-3), betale terminbeløpet etter ordningen, og at kreditorene kan kreve omgjøring hvis økonomien din blir vesentlig bedre (§ 6-2). Hvordan namsfogden og kreditorene ser på penger du legger til side av livsoppholdet – til tannlege, vinterdekk eller konfirmasjon – avhenger av hva som står i din ordning. Spør namsfogden før du begynner å spare opp større beløp, og les vår gjennomgang av uforutsette utgifter under gjeldsordning.

Penger du får inn utenom det vanlige – arv, gevinster, et større tilbakebetalt beløp – er noe annet. Politiet skriver i sin veiledning at overskudd på grunn av for eksempel arv eller gevinster skal betales til kreditorene, og du har plikt til å si fra. Hva du skal melde, til hvem og hvor raskt, går fram av reglene om opplysningsplikt i perioden.

Felles konto med samboer eller ektefelle

Gjeldsordningen gjør ikke partneren din ansvarlig for gjelden din. Men søknaden skal inneholde opplysninger også om ektefellens eller samboerens økonomi (gjeldsordningsloven § 2-1 andre ledd), og namsfogden ser på husstandens samlede situasjon når budsjettet settes opp. En felles konto er lovlig, men den gjør det vanskeligere å vise hvem som eier hva. Har dere felles konto, er det lurt å ha en enkel oversikt over hvem som setter inn hva, og at utgiftene fordeles slik dere har oppgitt i budsjettet.

En enkel sjekkliste for kontoene dine

1. Behold én brukskonto til lønn eller trygd og faste regninger.
2. Be om rent debetkort, og slå av overtrekk og eventuell brukskreditt.
3. Be banken avslutte kredittkort og kredittrammer – skriftlig.
4. Fjern gamle kredittkort fra Vipps, nettbutikker og abonnementer.
5. Velg alltid «betal nå» i nettbutikker, og si nei til delbetaling.
6. Oppgi alle kontoer til namsfogden, også sparekonto og kontoer i utlandet.
7. Ta vare på kontoutskrifter – de er dokumentasjonen din hvis noe blir uklart senere.

Står du fast, kan du få gratis hjelp. Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning, 55 55 33 39, er åpen hverdager kl. 9–15, og den gratis gjeldsrådgivningen i kommunen kjenner disse problemstillingene godt. Etter at ordningen er over, handler spørsmålet om kreditt om noe annet – da er det betalingsanmerkninger og kredittscore etter gjeldsordning som avgjør hva banken sier ja til.