Blir du syk eller mister jobben under gjeldsordningen? Slik håndterer du inntektsfallet

Sykdom og arbeidsløshet er typiske grunner til å be om endring av gjeldsordningen etter § 6-1. Si fra til namsfogden tidlig, betal det du kan, og legg ved vedtakene fra Nav. Ikke la være å betale uten å si fra.

Blir du syk eller mister jobben mens du har gjeldsordning, kan du be om at ordningen endres. Gjeldsordningsloven § 6-1 åpner for endring når det skjer noe du ikke burde forutse, og som svekker evnen din til å betale. Langvarig sykdom og arbeidsløshet er typiske eksempler. Det viktigste du gjør, er å kontakte namsfogden tidlig, fortsette å betale det du kan og dokumentere inntektene dine fra Nav. Det farligste er å slutte å betale uten å si fra. Hvor mye inntekten faller, avhenger av ytelsen. Sykepenger dekker ofte hele lønna i inntil ett år, mens dagpenger og arbeidsavklaringspenger gir et merkbart lavere beløp.

Under ser du hva de vanligste ytelsene gir, når det er riktig tidspunkt å be om endring, og hvordan du snakker med namsfogden og kreditorene.

Hva skjer med inntekten din?

Hvor hardt et inntektsfall rammer budsjettet, avhenger av hvilken ytelse du får. Tallene under er hentet fra nav.no i oktober 2026 og bygger på folketrygdens grunnbeløp (G) fra 1. mai 2026. Seks ganger grunnbeløpet (6G) er 819 294 kroner.

Noen detaljer er greie å kjenne til. Arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene av sykefraværet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til sykepenger fra dag 17. Overtid regnes ikke med i sykepengegrunnlaget. Har du hatt lav eller ingen inntekt, gir AAP en minsteytelse: 278 697 kroner i året fra du er 25 år. Både dagpenger og AAP gir et barnetillegg på 38 kroner per barn per dag. Har du hatt dagpenger og blir helt sykmeldt, kan du få sykepenger med samme beløp som dagpengene.

For en arbeidstaker som får sykepenger, endrer inntekten seg derfor ofte lite i starten. Det store fallet kommer gjerne når sykepengene tar slutt og du går over på AAP, eller når du mister jobben og får dagpenger.

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en skyldner med en årslønn på 540 000 kroner, det vil si 45 000 kroner i måneden før skatt. Blir han arbeidsledig, gir dagpenger 62,4 prosent: 336 960 kroner i året, eller 28 080 kroner i måneden før skatt. Det er 16 920 kroner mindre i måneden før skatt. Går han fra sykepenger over på AAP, blir det 66 prosent: 29 700 kroner i måneden før skatt, 15 300 kroner mindre enn lønna. Skatten blir også lavere, så fallet etter skatt er mindre, men for de fleste i en gjeldsordning er det mer enn nok til at overskuddet i budsjettet forsvinner.

Utgiftene i budsjettet ditt endrer seg ikke. Du trenger fortsatt livsopphold, 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, og boutgiftene er de samme. Når inntekten faller og utgiftene står stille, er det terminbeløpet til kreditorene som må justeres. Satsene finner du i oversikten over livsoppholdssatsene.

Når bør du be om endring?

Loven sier at endring kan stadfestes når det «i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen» (§ 6-1 første ledd). Det er altså betalingsevnen over tid som teller, ikke en enkelt måned med lavere utbetaling.

Noen tommelfingerregler for timingen:

• Kort sykmelding med full lønn eller sykepenger: Inntekten er ofte uendret. Da er det sjelden grunn til å endre ordningen, men gi gjerne namsfogden beskjed hvis det trekker ut.
• Du har mistet jobben: Ta kontakt så snart du vet hva dagpengene blir. Fallet er varig nok til at det bør vurderes.
• Sykepengene nærmer seg maksdato: Planlegg overgangen. Når du vet om du får AAP, og med hvilket beløp, har du grunnlaget for et nytt budsjett.
• Du blir varig ufør: Da kan det bli aktuelt å endre ordningen for resten av perioden. Om gjeldsordning for uføre og pensjonister kan du lese under gjeldsordning for pensjonister og uføre.

Uansett tidspunkt: En begjæring om tvungen endring må fremsettes mens gjeldsordningsperioden løper (§ 6-5). Hele framgangsmåten, med frivillig endring hos namsfogden og tvungen endring i tingretten, er forklart i artikkelen om endring av gjeldsordningen.

Slik snakker du med namsfogden og kreditorene

Mange kvier seg for å ta kontakt, særlig når de allerede føler at de har sviktet. Namsfogden har plikt til å veilede deg fram til en endring (§ 6-1 fjerde ledd), og møter dette hele tiden. Du trenger ikke ha alle svarene når du ringer eller skriver.

1. Si hva som har skjedd og fra når. «Jeg ble sagt opp 1. september og har søkt dagpenger» er nok til å starte.
2. Legg ved dokumentasjon når du har den: sykmelding, oppsigelse, søknadskvittering og vedtak fra Nav, utbetalingsmeldinger.
3. Fortell hva du klarer å betale nå. Et lavere beløp betalt hver måned er bedre enn ingenting.
4. Gi kreditorene skriftlig beskjed, gjerne med kopi til namsfogden. Politiet skriver at du må informere kreditorene hvis det skjer endringer i økonomien din.
5. Ta vare på alt. Lagre e-poster og kvitteringer. Blir det uenighet senere, er det dokumentasjonen som teller.

Mens du venter på penger fra Nav

Den første utbetalingen fra Nav kan komme senere enn lønna pleide å komme, og det kan oppstå et hull i budsjettet. Søk så tidlig du kan. Nav anbefaler å søke dagpenger to uker før siste dag med lønn. Søknaden om dagpenger må være sendt senest den dagen du ikke lenger har krav på lønn, ellers kan du tape dagpenger.

Står du uten penger til mat og husleie i mellomtiden, kan du søke økonomisk sosialhjelp hos Nav-kontoret. Gjeldsordningsloven § 1-6 sier uttrykkelig at gjeldsordning ikke er til hinder for økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Hvordan det fungerer, står under sosialhjelp og nødhjelp.

Søsternettstedet vårt om sykepenger har en grundig gjennomgang av hvordan du setter opp et budsjett når du er sykmeldt, med utbetalingstidspunkter, skatt og lavere feriepenger året etter. Det er nyttig å ha med når du lager et nytt budsjett til namsfogden.

Når du blir frisk eller får ny jobb

Endringsreglene går begge veier. Er ordningen satt ned fordi du ble syk eller ledig, og du så kommer tilbake i full jobb, kan økonomien din bli vesentlig bedre igjen. Da har du plikt til å si fra «innen rimelig tid» til kreditorene og namsfogden (§ 6-4). En kreditor kan kreve ordningen omgjort ved vesentlig forbedring, men må gjøre det i perioden og innen to måneder etter at opplysningen er mottatt (§ 6-5). Hva som regnes som vesentlig, avgjøres konkret. Mer om pliktene står under opplysningsplikt i gjeldsordningsperioden.

Det kan være fristende å vente litt med å si fra. Gjør det likevel med en gang. Å holde tilbake viktige opplysninger er en av grunnene politiet nevner til at du kan miste ordningen.

Når sykdommen også tærer på kreftene

Sykdom, arbeidsløshet og gjeld forsterker hverandre. Søvnløse netter og bekymringer gjør det vanskeligere å ta tak i brev og telefoner. Si fra til fastlegen hvis det blir tungt. Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Ved akutt behov ring legevakt på 116 117, eller 113 ved fare for liv. Mer om sammenhengen mellom økonomi og helse står under gjeld og psykisk helse.

Gratis økonomisk rådgivning får du hos kommunen og på Navs telefon for økonomi og gjeld, 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Rådgiveren kan hjelpe deg med det nye budsjettet og med å skrive til namsfogden.