Myter om gjeldsordning – og hva som faktisk gjelder i 2026

Mye av det som sies om gjeldsordning, var riktig før 2025 – eller har aldri vært det. Her er tolv vanlige misforståelser, hver med det riktige svaret og paragrafen det står i.

Det sirkulerer mange påstander om gjeldsordning, på forum, i gamle artikler og rundt kjøkkenbordet. Noen var riktige før lovendringen 1. januar 2025, men er det ikke lenger. Andre har aldri stemt. Felles for dem er at de kan få folk til å la være å søke når de burde, eller til å gjøre feil som koster dyrt. Under går vi gjennom tolv av de vanligste, med det som faktisk gjelder per oktober 2026 og hvor det står.

Alle paragrafhenvisninger er til gjeldsordningsloven, slik den lyder på Lovdata etter siste endring 1. juli 2026, hvis ikke annet er sagt.

1. «Du må først ha prøvd å komme til en avtale med kreditorene selv»

Stemmer ikke lenger. Helt fra loven trådte i kraft i 1993 og fram til 2025 sto det i § 1-3 at gjeldsforhandling ikke kunne åpnes før skyldneren etter evne hadde forsøkt en ordning på egen hånd – det såkalte egenforsøket. Dette ble opphevet med virkning fra 1. januar 2025 for saker der gjeldsforhandlingen åpnes etter denne datoen. I forarbeidene ble det pekt på at kravet ikke ble praktisert i store deler av landet. Du kan altså søke direkte hos namsfogden. Kommunen har fortsatt plikt til å hjelpe deg hvis du vil prøve en avtale selv (§ 1-5), og det kan være lurt i noen tilfeller – men det er ikke et vilkår. Mer i artikkelen om at kravet om egenforsøk er opphevet.

2. «Du mister alltid boligen»

Feil. Du har plikt til å selge boligen bare hvis to vilkår er oppfylt samtidig: Salget gir kreditorene best dekning, og boligen overstiger husstandens rimelige behov (§ 4-4). En nøktern bolig der det ville kostet like mye å bo et annet sted, kan ofte beholdes. Du betaler da renter på boliglånet innenfor boligens verdi pluss 10 prosent i perioden. Se den eldre artikkelen om å beholde boligen ved gjeldsordning.

3. «All gjelden slettes etter fem år»

Delvis feil. Når en tvungen gjeldsordning er oppfylt, er du fri for den gjelden ordningen omfatter – men ikke for pantegjeld innenfor verdien av bolig eller annen pantsatt eiendel du beholder (§ 5-2 fjerde ledd). Bidrag til private og bøter fastsatt ved dom skal i utgangspunktet dekkes fullt ut (§ 4-8 bokstav d og h), og gjeld du tar opp etter åpningen, er ikke med. Hvilke krav som slettes og ikke, er samlet under gjeld som ikke slettes.

4. «Du kan bare få gjeldsordning én gang»

Feil fra 2025. I den opprinnelige loven fra 1992 sto det rett ut at en person bare kunne oppnå gjeldsordning én gang. Fra 2003 kunne ny gjeldsordning åpnes når «særegne forhold» tilsa det. Nå sier § 1-4 tredje ledd at har du fullført en gjeldsordning, kan ny gjeldsforhandling før det har gått fem år bare åpnes «i særlige tilfeller». Etter fem år er det altså ingen slik sperre, men at du har hatt gjeldsordning før, skal tas med i vurderingen av om en ny vil virke støtende. Er en tidligere ordning blitt opphevet, kreves det endrede omstendigheter som gjør det sannsynlig at en ny blir gjennomført. Les mer om å få gjeldsordning flere ganger.

5. «Kreditorene kan kreve pengene dine i to år etter at ordningen er over»

Ikke lenger riktig. Den gamle regelen i § 6-2 fjerde ledd ga kreditorene adgang til å sette ordningen til side hvis du fikk arv eller gevinst av betydelig omfang innen to år etter perioden. Denne etterperioden ble opphevet 1. januar 2025 – også for eldre ordninger der toårsperioden ikke var utløpt på det tidspunktet. Det som gjenstår, er at en kreditor kan kreve ordningen opphevet for uredelighet eller grov pliktforsømmelse, og det må skje innen ett år etter at perioden er over (§ 6-2 tredje ledd og § 6-5).

6. «Du må ha jobb for å få gjeldsordning»

Feil. Loven stiller ikke krav om arbeidsinntekt. Det avgjørende er om du er varig ute av stand til å betale gjelden (§ 1-3). Mange som har gjeldsordning, lever av trygd. Statistisk sentralbyrå fant at 38 prosent av personene under gjeldsordning i 2022 var uføretrygdet. Har du svært lav betalingsevne, kan ordningen gå ut på at kreditorene får lite eller ingenting, så lenge den bygger på en virkelighetsnær vurdering av hva du kan betale. Se gjeldsordning med lav eller ingen betalingsevne.

7. «Alle kreditorene må si ja»

Feil. Det gjelder bare den frivillige ordningen, og selv der regnes en kreditor som har fått forslaget og ikke protesterer innen fristen, som enig (§ 4-12 fjerde ledd) – unntatt for bøter. Sier én eller flere nei, kan du begjære tvungen gjeldsordning. Da avgjør tingretten saken, og retten skal stadfeste ordningen når vilkårene er oppfylt (§ 5-4) – uten at kreditorene må samtykke. Begjæringen må være kommet fram til namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden er ute (§ 5-1).

8. «En gjeldsordning varer aldri mer enn fem år»

Feil. Fem år er hovedregelen. I en tvungen ordning kan perioden settes lengre når det er tungtveiende grunner, for eksempel stor studiegjeld eller en bolig du beholder med lav pantegjeld. Over åtte år skal den bare være i helt særegne tilfeller, og den kan aldri være over ti år (§ 5-2 første og tredje ledd).

9. «Kort periode betyr tre år»

Står ikke i loven. Perioden kan bli kortere enn fem år, blant annet når en vanlig periode vil være «særlig belastende» på grunn av alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, eller at du har måttet selge boligen (§ 5-2 andre ledd, ny ordlyd fra 2025). Loven nevner ingen fast kortperiode – lengden avgjøres konkret. Se kortere gjeldsordning enn fem år.

10. «Du må betale advokat eller en gjeldshjelper for å få det til»

Feil. Det er ikke gebyr for å søke om gjeldsordning, og namsfogden har plikt til å veilede deg gjennom hele saken og hjelpe deg med forslaget (§ 2-2). Nav-kontoret gir gratis økonomi- og gjeldsrådgivning, og Navs telefon er 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Klager du på et avslag til tingretten, koster det ett rettsgebyr, som er 1 345 kroner i 2026. Det kan være situasjoner der advokat er nyttig, men det er ikke nødvendig for å søke. Hvordan du finner gratis hjelp, står under gratis gjeldsrådgivning i kommunen og Nav.

11. «Du kan søke digitalt»

Ikke per oktober 2026. Loven fikk i 2024 en setning om at søknaden kan fremsettes elektronisk, men nettopp den delen ble holdt utenfor da endringene trådte i kraft. Politiet oppgir at du sender søknaden i posten eller leverer den hos namsfogden. Skjemaet ligger som PDF på politiet.no. Det holder å fylle ut første side for å få søknaden registrert. Resten kan du få hjelp til.

12. «Strøm er en boutgift som kommer i tillegg»

Feil. Boutgifter, som husleie, renter på boliglån, kommunale avgifter og felleskostnader, kommer i tillegg til livsoppholdssatsen. Men forskriften om livsoppholdssatser sier at strøm, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boutgifter – de skal dekkes av satsen. For en enslig er satsen 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026. I et kaldt år kan det bety at strømregningen tar en merkbar del av budsjettet. Satsene kan fravikes etter en konkret vurdering, så ta det opp med namsfogden hvis utgiftene dine er uvanlig høye. Se livsoppholdssatsene for 2026.

Bonus: To misforståelser om kreditorenes frister

«Kreditorer som ikke melder kravet innen seks uker, mister det.» Det stemmer bare delvis. Regelen fra 2025 i § 3-2 tredje ledd gjelder krav fra finansforetak og krav som inkassoforetak driver inn, og bare når kravet ikke allerede var kjent. Kravet faller bort når gjeldsordningen er fastsatt – ikke når fristen går ut. Har du selv unnlatt å oppgi kravet med vilje eller grovt uaktsomt, faller det ikke bort. Se seksukersfristen.

«Kreditorene har to uker på å svare på forslaget.» Loven sier at fristen bør være tre uker (§ 4-12 første ledd), og at taushet regnes som samtykke.

Hvorfor mytene lever videre

Gjeldsordningsloven har vært endret mange ganger siden den trådte i kraft i 1993, og de største endringene kom i 2003 og 2025. Mye tekst på nettet ble skrevet før 2025. Sjekk derfor alltid datoen på det du leser, og spør namsfogden hvis du er i tvil. En samlet gjennomgang av hva som gjelder nå, finner du i hva er gjeldsordning.