Gjeldsordning i tall: hvor mange, hvem og hvordan utviklingen er

Om lag 10 000 personer var registrert med en pågående gjeldsordning hvert år i 2018–2022, og loven har ifølge regjeringen hjulpet over 75 000 personer siden 1993. Landsdekkende tall for søknader finnes ikke offentlig.

Det finnes færre offentlige tall om gjeldsordning enn man skulle tro. Det sikreste vi vet, er at rundt 10 000 personer var registrert med en pågående gjeldsordning ved utgangen av hvert år fra 2018 til 2022 (SSB), og at loven ifølge regjeringens lovforslag fra 2024 har hjulpet over 75 000 personer i de 31 årene den hadde virket. Hvor mange som søker hos namsfogden hvert år, og hvor mange som får ja, publiseres ikke samlet for hele landet. Denne siden samler tallene som finnes, oppgir hvor de kommer fra, og sier tydelig hva de ikke kan brukes til.

Hvor mange har gjeldsordning?

SSB henter opplysningene fra Løsøreregisteret, der alle frivillige og tvungne gjeldsordninger skal registreres (gjeldsordningsloven § 7-1). Ifølge SSBs artikkel fra januar 2024 har antallet personer under offentlig gjeldsordning ligget på rundt 10 000 de siste fem årene. Ved utgangen av 2022 var tallet 10 558 – omtrent like mange som i 2018, men nærmere tusen flere enn i 2020.

Til sammen bodde 14 800 personer i en husholdning der hovedinntektstakeren hadde gjeldsordning i 2022. Det inkluderer partnere og barn. Om lag 3 500 av dem var barn under 18 år.

At tallet holder seg rundt 10 000 betyr ikke at det er de samme menneskene. En ordning varer normalt i fem år, så hvert år avsluttes noen og nye kommer til. SSB oppgir bestanden ved årets slutt, ikke hvor mange nye ordninger som ble etablert i løpet av året.

Over 75 000 på 31 år

Da regjeringen la fram forslaget til lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2025, skrev den at loven i de 31 årene den hadde virket, hadde hjulpet over 75 000 personer. Formuleringen er gjengitt i familie- og kulturkomiteens innstilling til Stortinget (Innst. 391 L (2023–2024)). Delt på 31 år blir det i snitt rundt 2 400 personer i året, men det er et grovt gjennomsnitt – vi vet ikke hvordan antallet har variert fra år til år.

Hvem har gjeldsordning? Tallene fra SSB

SSBs kartlegging fra 2024 er den mest detaljerte offentlige beskrivelsen av hvem som har gjeldsordning. Tallene gjelder 2022:

SSB skriver at de fleste var mellom 40 og 59 år, og at svært få var under 30 eller over 74. Blant aleneboende mellom 45 og 66 år med gjeldsordning var nærmere 60 prosent uføretrygdet.

Tallene forteller at gjeldsordning i stor grad brukes av mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet og lav inntekt – ikke av folk som «velger den lette veien». Typetilfellene er beskrevet i artikkelen om hvem som får gjeldsordning.

Økonomien i husholdningene med gjeldsordning

SSB har også sett på inntekt og formue i husholdningene der hovedinntektstakeren har gjeldsordning:

• 24 prosent hadde lavinntekt i 2022, mot 11 prosent i befolkningen (studenter holdt utenfor). Blant barna i disse husholdningene var andelen 28 prosent, og 36 prosent blant barn som bodde med en enslig forsørger.
• I lavinntektsgruppen med gjeldsordning mottok 51 prosent bostøtte og 39 prosent sosialhjelp i 2022.
• I de samme husholdningene utgjorde usikret gjeld – typisk kredittkort og forbrukslån – i snitt over 60 prosent av den samlede gjelden. Blant lavinntektshusholdninger generelt var andelen om lag 9 prosent.
• Medianhusholdningen i denne gruppen hadde negativ nettoformue på 400 000 kroner, og bare 6 prosent eide egen bolig.

SSB understreker at lavinntektsandelen er regnet ut fra inntekt etter skatt før det som går til kreditorene, så den daglige økonomien kan være strammere enn statistikken viser. Det stemmer med det loven legger opp til: Skyldneren skal leve på livsoppholdssatsen, og resten går til kreditorene. At gjeldsordning ikke er til hinder for sosialhjelp, står uttrykkelig i gjeldsordningsloven § 1-6.

Sakene i Oslo tingrett 2021–2025

Domstolene publiserer ikke en samlet landsoversikt over gjeldsordningssaker, men Oslo tingrett tar med tallene i årsmeldingene sine. Det er viktig å forstå hva de viser: Alle søknader i Oslo, Asker og Bærum går til namsfogden, som etter retten selv «som hovedregel» avgjør søknader om åpning og bare sender tvilstilfellene videre. Søknadstallene nedenfor er derfor bare de søknadene namsfogden har sendt til retten – ikke alle som søkte.

Kilde: Oslo tingretts årsmeldinger. Tallene for 2021–2022 står i årsmeldingen for 2022, tallene for 2022–2024 i årsmeldingen for 2024 og tallene for 2023–2025 i årsmeldingen for 2025.

Noen observasjoner:

• Saker om endring, omgjøring og oppheving er den største gruppen og økte fra 65 i 2021 til 92 i 2025. Det passer med det departementet skrev i forarbeidene til 2025-endringene: at flest endringssaker kommer etter tre år inn i ordningen. Endringer er forklart under endring av gjeldsordningen.
• Antallet begjæringer om tvungen gjeldsordning falt fra 56 i 2024 til 39 i 2025. 2025 var det første året med de nye reglene, men tallene sier ingenting om årsaken, og ett år i én domstol er for lite til å trekke konklusjoner.
• I årsmeldingen for 2022 skrev retten at det hadde vært en gradvis nedgang i antall saker fra 2017.

Satser og gebyrer i 2026

Noen tall påvirker hver eneste gjeldsordning:

• Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026 – 3,1 prosent mer enn året før, i tråd med veksten i konsumprisindeksen. Gift eller samboende skyldner får 9 644 kroner, og tilleggene for barn er fra 3 645 til 7 020 kroner. Se livsoppholdssatsene 2026.
• Søknaden koster ikke gebyr. Klage over namsfogdens avslag til tingretten koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026.
• Fristene er faste i loven: seks uker for kreditorene til å melde krav, fire måneders gjeldsforhandlingsperiode, normalt fem års gjeldsordning, aldri over ti år.

Tall vi ikke har – og hvorfor vi ikke gjetter

Mange vil vite hvor mange som søker gjeldsordning hvert år, hvor mange som får avslag, og hvor lang tid saksbehandlingen tar. Per oktober 2026 har vi ikke funnet noen offentlig, landsdekkende kilde for disse tallene – verken hos politiet, domstolene eller departementet. Politiet oppgir heller ingen offisiell saksbehandlingstid. Noen private aktører publiserer egne anslag basert på kredittdata, men de bygger på andre definisjoner og kan ikke sammenlignes direkte med offentlige tall. Vi har derfor valgt å ikke bruke dem her.

Det betyr også at påstander som «stadig flere søker gjeldsordning» eller «de fleste får avslag» ikke kan dokumenteres med offentlige tall. Oslo tingretts tall viser saker som kom til retten i én region, og SSBs tall viser hvor mange som hadde en ordning – ikke hvor mange som søkte.

Hva tallene sier om utviklingen

Med forbehold om at datagrunnlaget er tynt, peker tallene i samme retning: Gjeldsordning er en ordning for en relativt liten og økonomisk sårbar gruppe, og antallet har vært stabilt rundt 10 000 personer. Forbruksgjeld spiller en stor rolle – i de mest utsatte husholdningene var over 60 prosent av gjelden usikret.

Lovendringene fra 2025 skulle gjøre prosessen enklere og raskere: Egenforsøket ble fjernet, det ble mulig å få gjeldsordning mer enn én gang, og den toårige etterperioden ble opphevet. Hvilken effekt dette har på antallet saker, vet vi ennå ikke. Når nye tall fra SSB eller domstolene kommer, oppdaterer vi denne siden. Endringene er beskrevet i endringene i gjeldsordningsloven fra 2025, og bakgrunnen for loven i historien om gjeldsordningsloven.

Er du selv i en situasjon der gjeldsordning kan være aktuelt, er tallene mindre viktige enn vilkårene. Les hva gjeldsordning er, eller test situasjonen din i Kan jeg få gjeldsordning?. Den eldre artikkelen Om gjeldsordning gir også bakgrunn.